Fokus uke 7 og fin tur

Det har vært satsningsgruppetrening igjen, og denne gangen med internkonkurranse. Vi tok dekk under marsj, siden det var tørt, bart og ok temperatur. Gunhild (dommer) og jeg ble enige om at jeg skulle få beskjed om å kommandere på et plutselig tidspunkt, og det var interessant. Resultatet av uvisshet og mange tilskuere gjorde nemlig at jeg ble litt på tuppa, og det syns vi jo er gøy. En noe oppspilt Scala fikk stive albuer! Dommer så det ikke (flaks, hihi), men sånn kan vi jo ikke ha det. Øke trygghet i øvelsen bittelitt, så skal jeg framprovosere det igjen slik at vi kan ta tak i det.

Tema for kvelden var ruta, og selv om vi har trent altfor lite på det begynner det å se bra ut! Tror det blir innkjøp av rutebånd på februar/mars-budsjettet!

Ellers har vi litt utflytende mål denne uka, og jeg tror de skal få vare to uker. Vi suller litt inne med vendinger og forflytninger, bakpartskontroll med bakbeinstarget, og flatdekken. På flatdekken jobber vi med alt fra forstyrrelser, via lengde på neddekken til å muliggjøre neddekk fra utgangsstilling.

Sånn alt i alt er konklusjonen, igjen: jeg har en innmari enkel hund, som er morsom å trene med! Hvis vi bare får en ordning på apporten nå, så… Therese har bestemt at vi må debutere i lp2 i mai, så da må det jo gå. Valget står mellom Steinkjer og Gjøvik akkurat nå. I så fall tror jeg nesten at vi må få oss hinder og rutebånd så vi får trent oftere på de øvelsene.

Okei! Da er jeg ferdig med å være kjedelig!

I helga var Ulf på tur. Perfekt utgangspunkt for en aldri så liten gå-seg-bort-tur! Vi gikk oss aldri helt bort, men fikk i alle fall prøvd ut en hel masse ukjente stier, og plutselig var vi på Våttåkammen. Og da kunne vi jo like gjerne dra til Geitfjellet i samme slengen!

20140213-062024.jpg

20140213-062035.jpg

Reklamer

Plutselig trening

I går fikk jeg en melding fra Therese hvor det sto «Du kommer på trening i dag, ja?». Den sniken. Så da kom jeg på trening, da; mot at jeg fikk pølse av henne.

Siden jeg ikke hadde tenkt å trene i utgangspunktet, var jeg flink til å tenke på at jeg ikke begynte å trene før Scala var helt rolig etter å ha kommet ut av bilen – og jeg hadde en skikkelig dårlig og uplanlagt trening. Hihi! Vi fikk likevel  til noe fornuftig. Vi ble med på fellesdekk/-sitt (vi gikk for sitt, gidder ikke drive med fellesdekk før jeg har en god enkeltdekk igjen). Første var STRÅLENDE og hun satt fint hele tiden selv om det blåste både løv og plastposer forbi. Jeg gikk også inntil og belønna flere ganger. Andre gangen la hun seg. You see pattern, ya? Visse mennesker skal bli flinkere til å gå inntil og belønne i blant, og samme visse mennesker skal bli flinkere til å tenke at nok er nok, lille trille har fått til en fellessitt og der avslutter vi.

Therese så litt på helvendingene våre. Scala har tatt seg en litt for stor bue akkurat idét jeg er i ferd med å vende helt rundt, men vi rakk to repetisjoner med fokuset på det før Therese så på oss – og da satt den! Så tok Therese en kikk på dekk under marsj, som jeg kun har trent på alene. Og det er jo litt dritt, for da ser jeg egentlig ikke hva hun gjør. Det viste seg at hun legger seg kontant ned på kommando, men at det ikke er noen «slenge-seg-ned-i-bakken-dekk». Det er jo en sånn pang-dekk jeg ønsker meg, naturligvis, men for nå er det mer enn nok at hun legger seg med én gang. Noe mer fart vil komme når hun blir tryggere i øvelsen, og når hun er riktig stabil og trygg kan jeg begynne å dra henne opp i belønning for å få mer pangdekk. Grunnen til at jeg ikke gidder å gjøre det ennå, er at da antar jeg at hun vil få stive albuer av iveren etter å sprette opp og ta leken, og dermed ikke legge seg godt ned. Når hun er ordentlig rutinert i øvelsen kan det tenkes at gammel vane slår inn slik at hun legger seg godt ned uansett, og hvis ikke tåler hun bedre å feiles når hun er trygg i øvelser – så da kan jeg jobbe det bort hvis det dukker opp uten at Scala blir usikker i øvelsen som sådan. Framover skal vi bare jobbe med bedre kommandoforståelse; akkurat nå må jeg si «dekk» på en spesiell (dvs, den vanlige) måten for at hun skal skjønne det.

Det ble mye fri ved fot-trening, og det var bra. På tide! Litt terping på vendinger, posisjon og selvkontroll under springmarsj, krydret med «nye» (for Scala) kombinasjoner av vendinger, holdter, starter og ganglag. Det var lurt! Hun kan jo å følge bevegelsene mine i fvf nå, men å plutselig gjøre nye kombinasjoner av bevegelser gjorde at hun virkelig måtte fokusere – og da ble jo selvfølgelig øvelsen deretter! Litt slurv på noen av vending-holdt-ene, men det kjøpte jeg glatt når det var første gang. Vi fikk etterhvert opp litt tempo på springmarsjen også. Hun må naturligvis holde litt avstand under springmarsj, men jeg tror jeg vil ha noen til å se på det for å finne ut hvordan jeg skal ta det videre. Vi fikk til noen gode strekker med fvf, med veksling mellom gangarter, ulike vendinger og holdt midt inni. At jeg har begynt å belønne holdtene har fungert, hun nøler ikke lenger med å sette ned den lille stjerten sin! Og hun var generelt veldig flink, syns jeg, på de lengre strekkene. Dette må vi fortsette med, altså, det er SÅ kult å trene fvf (dermed basta)!

Vi fikk tatt en økt med pipeball også; Therese hadde identisk pipeball som meg, og så prøvde vi å gå fvf i nærheten når Therese klemte på ballen sin. Hver gang Scala fikk til, fikk hun sin egen pipeball. VELDIG vanskelig, hilsen en stadig mer intens Scala. Men så fikk hun til! Etter noen vellykka (og vanskelige, sa Scala) repetisjoner stoppet vi (flinke!), jeg tror hun blir veldig veldig sliten i hodet sitt av den type trening. Jeg ser det lyser intensitet av hunden, og hun fokuserer panisk på meg for å ikke løpe etter pipeballen til Therese, og da kan det ikke være akkurat helt avslappende å trene, hihihi.

Til slutt noe avstandskommandering. Mye fint, og stå begynner å fungere. Jeg må hjelpe med håndsignaler for nå, men vet ikke om jeg må «for alltid». Veldig fint at det ikke er stå i klasse 2, for vi trenger virkelig bakpartstarget for å få kontroll på de bakbeina der, altså! Hun har veldig fine bevegelser og god kroppskontroll, men er ikke helt bevisst at hun flytter på bakbeina. Så da er det bra hun har fått en badekrakk og at hun i går skjønte at å rygge bakbeina opp på den fører til belønning! Da er det nok ikke lange tida før den er stabil, og vi kan gå over til en bok, planke e.l. slik at vi faktisk kan begynne med avstand oppå targeten.

Til slutt testa jeg flatdekken, og den er ikke klar for å komme ut ennå. Vi får fortsette på stuegulvet.

Jeg så igjennom lp2-programmet da jeg kom hjem, og mye av småøvelsene begynner å sitte – jeg er i alle fall temmelig sikker på at de blir bra innen kort tid. Samtidig er det en del ting å ta tak i:

  • Fellesdekk 2 min med skjult fører – jeg må få flatdekken ferdig
  • Innkalling fra sitt, med stå – jeg har ca startet på nytt
  • Fremadsending med stå – jeg må få trent oftere! Jeg tror vi kunne sneket oss til suksess på konkurranse allerede, med litt flaks, men det er ok å slippe å satse på flaksen…
  • Apportering – det skal jeg ta opp med Heidi Billkvam på kurset om en uke!
  • Fritt hopp over hinder med sitt – jeg må få trent oftere; trekke henne vekk fra hinderet og fullføre øvelsen.

Så nå er vi der at øvelsene i programmet enten er «konkurranseklare-ish» (fordi hun er trygg og lett å belønne i ringen, ellers måtte vi hatt dem mye sikrere), eller så har vi et grunnlag – bortsett fra innkalling med stå og apportering som jeg er litt blank på om dagen. Det går framover!

Monsteret under bordet

Monsteret under bordet