Status. Mål.

Ja altså. Egentlig burde dette vært et innlegg om hva vi har gjort på trening i dag, men jeg føler at vi burde hatt et innlegg om status og mål og sånn først. Så da blir det et innlegg om status og mål og sånn i stedet.

Målet for 2014-sesongen er opprykk til kl 3.

Sånn, dett var dett. Neste post på programmet: STATUS!

Fellesdekk:
Hun legger seg rett og raskt,  blir liggende så lenge jeg vil – om jeg er i syne eller ei, og er raskt opp igjen i utgangsstilling når hun får beskjed om det. Men mer finesse enn det er det ikke… Vi må få mer fokus i øvelsen, og hun må ligge pent og rolig. Altså må jeg belønne øvelsen bedre (har hatt en tanke om at jeg skulle belønne rolig, men den hiver vi på båten nå), og jeg skal trene inn flatdekken ordentlig, så den er inne til vi konkurrerer igjen.

FvF:
Hun kan alle gangarter, vendinger og holdt, sånn i prinsippet. Vi må jobbe med fokus over tid (gjorde vi idag, great success, men det går på bekostning av punkt nummer to:) og vi må få den ryddigere og penere; særlig i springmarsj. Jeg skal i en periode veksle på hva jeg fokuserer på, om det er rolig trening av posisjon og ryddighet, eller om det er fokus på å trekke ut, og så etterhvert merge de to. Det har fungert ypperlig på de fleste andre utfordringer vi har hatt, så da satser jeg på det.

Dekk under marsj:
Ja, det er jo på tide at Scala lærer det… Vi jobber med saken, hun er fortsatt litt avhengig av hjelp. Trene litt hver dag i en uke framover nå, så tenker jeg vi har den. Tror den vil sitte raskt og være pen om hun er som i stå under marsj.

Innkalling fra sitt, med stå:
Vi er i gang, i alle fall! Driver fortsatt og veksler mellom rett innkalling, kaste ball og stoppsignal med hånd + kommando (TÅ!). Har hatt fokus på ro/bli stående. Stoppene blir fine, og hun står som fjell, men innkallingene begynner å bli treigere; vi må ha flere rette innkallinger og mer moro med dem.

Stå under marsj:
Haha, den hun ikke egentlig kunne uka før vi debuterte i LP1, og den er NYDELIG! Må bare passe på at den holder seg, særlig når vi introduserer dekk under marsj som ferdig moment også.

Fremadsending med stå:
Haha, ja den kommer jo her jo! Jaggu lurt å gå igjennom programmet, da. Joda, fungerer fint med metoden vi bruker (Heidis fine full-fest-metode), men vi må rett og slett bare trene mer på det.

Apportering:
Her også bruker vi Heidis metode, og det ser ut til å fungere veldig bra. Har en periode jobba med antitygg + holde alt mulig skrap i kjeften.

Fritt hopp over hinder, med sitt:
Åhåhå! Enda en godbit jeg hadde glemt. Dette avhenger av å ha et hinder å trene med! Men hun er bra tent på å hoppe, tilbakehoppet er null stress; vi må jobbe med å få henne langt nok over. Sitten kommer av seg selv på lydighet, men vi må trene litt på den og, tenker jeg.

Avstand:
Her er det bare snakk om å holde ting i hevd, og trekke ut avstanden så vi har god margin.

Annet:
Vi skal trene vekslinger. Altså at jeg skal bli flinkere til å styre energien hennes fra full fres til total ro. Hun har absolutt kapasitet til det, og roen til at det fører til penere og mer konsentrerte øvelser. Dessuten må jeg jekke ned den sosiale belønninga litt, sånn at den er mer sosialt akseptert på stevner. Dommere pleier ikke å belønne IPO-retrievere som henger i jakkeermer, selv om jeg syns det er litt stilig å ha tøff kampgolden. Jeg syns uansett ikke det er  stilig, da. Vi kan roe ned litt, uten å bli helt kjedelige.

Reklamer

om tjuetretten!

Nytt år, nye muligheter, sa folk. I år har jeg forsetter: ha det mer gøy, spille mer spill, loppe Therese for pinglekaffe og ha mer besøk. Ellers vil året inneholde både masteroppgave og jobbing (jeg har fått jobb, woohooo!), og en liten strull som garantert begynner å løpe på et eller annet tidspunkt. Hmpfh!

I jula fikk strullen og jeg skyss av Therese til Sverige (hun hadde visst lyst på en 8 timers omvei på vei opp til hytta, som i grunnen ble fryktelig mye lenger enn 8 timer), for å besøke Scalas oppdretter. Jeg var ikke enormt høy i hatten når jeg ankom med min lille strullepels som knapt kan annet enn hverdagslydighet (men hun har en fin-fin sitt og dekk, altså, og flatdekken nærmer seg, og hun vil heller se på meg enn å støvsuge hestebæsj, stooor seier!) – men det var bare gode ord å få!

Stor fin Scala

Hun er visst veloppdragen, den lille grevlingen min, og vi hadde en veldig hyggelig dag i Sverige! Vi fikk til og med møte Scalas slektninger og ikke minst mamma; artig å se hvor like de var, selv om det var tydelig at hun hadde trekk fra pappa Danne også. Siden det var slik en hyggelig dag, ble det også en lang dag, så klokka var altfor mye da vi til slutt begynte å kjøre hjemover igjen og oppdaget at noen hadde lagd skøyteis på hele den kronglete veien fra Charlottenberg til Stange. Midt i en sving, hvor Therese kjørte i ca 10 km/t slik at det føltes som om vi sklei kontrollert gjennom svingen, leste jeg meldingen hennes hvor det sto at valpen hennes var født! Så da begynte jeg å sjekke facebook-kontoen hennes også og der var det masse bilder av tervebebbiser. Jeg har blitt valpetante til en liten tervegutt som flytter til Therese i slutten av februar! Hurra! Han har et par flotte hurra-meg-rundt-foreldre og kommer nok til å bli en skikkelig kul brukshund; og er en av disse puddingene (jeg stjeler bilder fra facebook, jeg):

N-puddinger

Jeg skal visst også bli mer mennesketante, for broren min produserer etter sigende fortsatt. Jeg fikk en følelse av at enkelte budringere av denne nyheten mente dette var et eksempel jeg med fordel kunne etterfølge, men det føles heller uaktuelt per dags dato. Likevel er det veldig koselig å skulle bli enda mer tantete!

Tilbake til Sverige. Det var noe jeg glemte i stad, og siden jeg ikke liker å redigere innleggene mine må jeg bare hoppe tilbake: Selv om jeg ikke fikk noen påpakning for å knapt ha lært Scala noe (både Annika og Therese syns visst det var ok), så ble det raskt tydelig at jeg godt kan få ræva i gir nå på nyåret; og at det ikke ville vært uheldig å debutere i LP1 iløpet av tjuetrettensesongen. Etter en supertrivelig nyttårsfeiring på Hitra med gode venner, 7 kg kalkun og en festlig strullgrevling som viste hvor utholdende og hardtarbeidende, og hvor godt samarbeid hun har, i søket etter en viss dimling på hjortejakt (dusten er altfor sterk for meg, men vi fant ham, pjuh!), har jeg nå også 2 kg kalkunraskekjøtt i kjøleskapet og sterk motivasjon for øking av strullkompetansen! Må bare vente til mongoryggen har sluttet å være mongo, og mongosnyteskaftet har blitt ferdig med å snyte; men nå gleder jeg meg skikkelig til å komme i gang med treninga! Mål nr. 1 er å printe ut programmene for alle LP-klassene, og planlegge litt grovt hvordan vi skal trene utover våren. Også skal jeg sende noen mailer og prøve å få i stand et bra lp-kurs for meg og andre i klubben, for jeg går dessverre glipp av Sanna Hallgren-kurset i januar… Åhåhå! Gleder meg til en tjuetrettensesong med funksjonell LP-hund!

Sist, men ikke minst: jeg sparer penger. Til kvasikjøkkenoppussing, stor bil, nytt hus, Sølenkurs (med mindre det kræsjer med kenneltreffet, hmmm) og Hurtta-vest! Egentlig syns jeg at Hurttas treningsvest suger en meget tydelig rull, med lommer som det knapt er mulig å nå/putte noe inni/få noe ut av, men den er hakket mer sosialt akseptert som gå-tur-vest; med dobbelt hunderi har jeg nemlig begynt å sprade rundt med treningsvesten for å unngå godbitsøl i lommer og for å alltid ha nok bæsjeposer, og ha noe å legge bånd og seler i når enkelte struller og dimlinger løper løs oppi skauen. Også har jo Hurttavesten refleks! Perfekt! Nesten. Den må være rosa. Kanskje.

Sosialt akseptert i urbane strøk. Refleks. Rosa. Kinderegg!

Sånn. Ønsker dere alle en fantastisk tjuetretten! Dette blir et knallår!