Formiddagstrening

Jeg har vært ute og reist i helga, så batterierene er rimelig flate; men når Therese og Siri inviterte meg med på formiddagstrening ved Nidarøhallen så kunne jeg jo ikke si nei. Det er tross alt tre uker til vi skal debutere i LP2!

Først tok vi full pakke med ruta. Metoden funker knall på Scala, men hun er bittelitt rusten på stoppen. Jeg fortsetter med samme metode i minst 2 uker til, før jeg begynner å gjøre det mer konkurranselikt. Jeg kan bli flinkere til å bruke så lange avstander at hun ikke ser leken særlig godt, da, og vurdere å øke til to repetisjoner uten leke. Dessuten må jeg sørge for at vi hver gang får en førsterepetisjon med at leken ligger ute når hun kommer ut av bilen, slik at hun forventer at leken skal være der selv når hun ikke har sett meg legge den ut.

Neste økt gjorde vi som vi skulle, og fikk Therese til å kommandere oss i fvf. Scala starta med å være skikkelig ukonsentrert, for hun hadde lyst til å løpe ut i ruta! Etterhvert ble det veldig mye bedre, og hun gikk langt, altså! Og helt uten belønning før Therese løste oss ut. Mot slutten ble hun litt tyngre i stumpen, men det virker som om hun tok seg greit inn hver gang hun begynte å falle ut – og hun ble veldig glad for å få hurra og ball etterpå! Vi tok enda en kort kommandering, og da fikk jeg streng beskjed om å se opp slik at jeg ikke sjangla rundt på banen. Dette skal vi fortsette med, selvfølgelig ble jeg overrasket over hvor langt Scala kan gidde å gå uten belønning, og veldig greit å få tilbakemelding på alt det teite jeg finner på. Så to uker til med å bli kommandert lengre og kortere strekker i intense fvf-økter, og heller fokusere på teknikk og detaljer når vi trener alene. Etter det må fvf-treningen rundt folk og hunder bli mer lik fvf-trening alene, og jeg bør ha lært meg å gå lange og fine fvf uten å bli kommandert – slik at jeg kan ignorere kommanderingen litt. Greit å unngå at Scala forventer noe annet når hun hører at vi blir kommandert enn når jeg kjører showet helt selv.

Siste økta ble det litt blandings av diverse. Vi startet med apporten, og igjen var jeg flink og gjorde som jeg skulle. Vi tok det helt ned på lavt nivå, og hadde en rolig og avslappet økt med å i 80% av tilfellene løpe forbi meg med apporten. Helt først tok vi et par repetisjoner av kun avleveringen, for å sikre at vi hadde ro og godt grep. Mot slutten av økten ga jeg henne lengre avstander, deretter begynte jeg å blande inn fvf med apporten, og etterhvert også innsitt (men uten avlevering, og jeg kastet fortsatt godbiten vekk fra meg). Vi hadde vel en eller to repetisjoner med avleveringer, og de var ikke perfekte men mye bedre enn tidligere når jeg har herjet det opp for mye. Vi tok til og med et forsøk med at jeg kastet apporten, men da uten hverken innsitt eller avlevering – hun skulle bare løpe forbi meg for å få godbit. Jeg tror jeg har vært lur nå! Vi brukte også bare vannapporten hele veien i dag, og så skal jeg kun bruke treapporten inne/hjemme hvor hun nå ikke har noen tendenser til tygg/kast. Vi rykker stadig fram i køen.

Apportøkten ble forholdsvis lang, men også rolig. Derfor tok vi noen få repetisjoner med dekk og stå under marsj. Først minne henne på hvordan man gjør det med baklengs marsj (hun måtte ha en første prøverepetisjon på begge før hun gjorde det perfekt på andre repetisjon). Jeg kommanderte henne som en mannevond SS-soldat med pms, og det er tydeligvis lurt. Stå under marsj satt fint, mens dekk under marsj fortsatt fort blir litt klønete før hun har oppdaget at det går an å gidde å legge seg helt ned. Det er ikke noe jeg orker å bekymre meg for, den kommer til å sitte bra nok før vi skal inn i ringen så lenge vi fortsetter å trene som nå.

Til slutt tenkte jeg bare å teste avstanden, og det ble jo interessant. Hun kunne ikke sette seg opp, hun. Vi fikk løst det, men da belønnet jeg to ganger på rad at hun satte seg opp på tross av at hun hoppet opp med stumpen, og vips hadde vi en ny vri på øvelsen. Vi gikk tilbake til 2 meters avstand, og fikk bort hoppet – men der fikk jeg meg en advarsel. Jeg tror ikke vi har ødelagt oppsitten, men jeg må være langt mer nøye på det der framover for at det ikke skal bli et problem.

Jeg syns vi fikk en fin trening selv om jeg ikke var i fyr og flamme; Scala sørget for det der med energi og glede og sånn uansett. I det siste har jeg vært mye flinkere til å oppfatte «feil» i treningen som informasjon – og ikke feil; og det har ført til mye godt. For det første blir jeg ikke irritert når ting går galt (noe som gjør at Scala slipper å bli usikker), for det andre har jeg blitt flinkere til å reflektere over feilene og finne løsninger på dem, og sist men ikke minst har jeg en mye sterkere følelse av å ha lykkes etter å ha trent! Gladere, hund, bedre trening og større mestringsfølelse kan jo ikke være feil. Så nå fortsetter vi uka med småtreninger på detaljer, og så blir det en lengre trening lørdag formiddag. I kveld er det cup, så det blir ingen fellestrening denne uka – og siden jeg skal være med og arrangere og skrive skal vi ikke delta på cupen heller. Nå må jeg ta meg en høneblund før jeg forhåpentligvis får gjort noe flytteforberedelser!

Reklamer

Trene mot LP2

I pinsehelga hadde vi veldig hyggelig besøk av svigers, men 2. pinsedag kjørte de hjem tidlig på formiddagen for å få med seg diverse severdigheter og kaffeserveringer på veien sørover igjen. Det gjorde at jeg akkurat rakk å kaste meg med på trening med Siri og Therese!

vi var faktisk de aller første som kom, 10 minutter før avtalt møtetid; hvilket naturligvis gjorde meg så stolt at jeg måtte sende Therese følgende skrytebilde:

Førstemann

Scala var herlig å trene med i går. Hun har mer initiativ og engasjement i treningen nå, og det gjør at jeg ikke trenger å gi så mye av meg selv for å få henne i rett modus. Det passer formen min utmerket, flink hund!

Scala hadde insistert å ta med en halvflat fotball som har ligget på plena noen uker, så vi startet med å legge den i ruta og gå fvf. Så skulle hun få løpe i ruta og hente ballen som belønning. Det ble litt for mye motivasjon, hehe. En ekstremt intens, men veldig lite pen fvf hvor hun hadde problemer med å konsentrere seg om oppgaven, men hun løp som en rakett ut i ruta når hun endelig fikk lov! Såeh. Fotball er litt for kult til å bruke som belønning, altså.

Vi kjørte noen rette innkallinger også, og de har begynt å få bedre fart. På korte strekker er det helt ypperlig, på lengre strekker kommer forventningene inn og hun får teite hjortehopp ca midt på, og må hjelpes litt for å komme inn i utgangsstilling. Jaja, sånn går det når man er teit og setter på stoppen for tidlig – og glemmer å ta rette innkallinger. Vi fortsetter å kjøre til vi har knall innkalling igjen, i rett avstand, og så får vi sette på stoppen når vi er klar for det. Vi er på vei!

Vi hadde også en ganske lang økt med apporten. Metallen tar hun, men hun syns den var ekkel nå – så da holder vi den innendørs litt til, helt til hun har blitt tryggere på den. De andre apportbukkene tar hun gjerne, og det er jo knall at hun har et så positivt forhold til dem! Vi har kommet langt med apporten hjemme, men jeg ser at jeg må gå flere skritt tilbake og gjøre det enkelt for henne når vi trener ute – og særlig blant andre hunder og folk. Det ble mer slurv og kasting på apporten. Dessuten skal vi trene mer på innsitt med treapporten, for den er litt lengre enn plastapporten og derfor blir det vanskelig for henne å sette seg inn i utgangsstilling når hun er mest vant med plastapporten. Jeg tror vi skal kjøre med de samme apportøvelsene (i variasjon) gjennom hele sommeren, og heller tenke på fart og galskap til vinteren; dette fungerer ypperlig, men vi trenger mye mer tid for å få stabilisert en pen apport.

Den siste økta fokuserte vi på stå og dekk under marsj. Som Therese påpekte, er Scala ikke særlig god på å forstå ord, så jeg må uttale kommandoene ekstremt tydelig. Jeg syns det er litt ubehagelig å brøle dekk! og stå!, men så lenge Scala er glad og forstår hva jeg vil så er det vel helst det jeg bør tenke på. Reaksjonene og bevegelsene er bra, sa Therese, så da er det bare kommandoforståelse og trygghet som må trenes på framover.

Vi slang på noen repetisjoner med avstand, på drøyt 5 meters hold. Ittno problem, sa Scala. Pene, raske neddekker, og pene, raske oppsitter. Mye ball, much wow, og dette skal vi bare holde ved like.

Etter treninga tenkte vi å vise Siri hvor teite løve-hjorte-bevegelser Scala har i lek, og hvor gærne Ymse og Scala er når de leker. Vel, Scala var litt for sliten hun, til å ta helt av, men de lekte bra en stund likevel. Litt blod kom det og, som vanlig. Teite, uforsiktige hundene! Da vi kom hjem brukte Scala for første gang lang tid på å roe seg ned etter treninga, hun gikk rundt og peip og tygde på tyggebein og var rastløs en time eller to før hun slukna. Jeg skjønte hvorfor da jeg skulle ta henne med ut på tur etterpå – hun hadde fått en innmari tøft hakk i øret, og som den fine damen hun er syns hun nok det var grusomt smertefullt. Stakkars lille damen som har så ømme ører, hihi. Det er bare et bittelite hakk, og det så rent og pent ut, så det skal få gro av seg selv. Scala har blitt badass!

Vellykket treningsuke!

Jepp, dette har vært en veldig bra treningsuke! Tror definitivt den «nye» måten å planlegge treningen på fungerer for meg; jeg får fokusert på enkeltøvelser, men får også med helheten. Og når uka er gått, sånn som nå, vet jeg hva vi har vært gennom og hva vi skal gjøre videre neste uke!

Vi har trent to ganger siden sist jeg blogget; den første treninga var en sånn som jeg tenker at jeg skal gjøre hele tida men som jeg sjelden gjør. Nemlig å ha med leke på tur og trene bittelitt i løpet av turen! Sånt gjør det veldig overkommelig å komme seg gjennom treningsplanen i løpet av uka, og nå som vi bare har en hund ser jeg at Scala fortjener litt mer spennende turer enn å bare fjolle rundt i skogen med oss. Det blir selvfølgelig fortsatt mye løping løs i skogen, og så lenge hun ikke har løpetid eller skader så blir det jo lange skogsturer med andre hunder.Men særlig på de kortere båndturene er det greit å få inn litt større opplevelser enn å tisse i vegkanten.

Trening 1:

FVF
Vi fortsatte på prosjekt «øke lengden på fokusert og engasjert fvf», og nå kjente jeg at det begynte å løsne med tigginga og pendlinga! Selvfølgelig en lang vei igjen å gå, men utrolig digg å kjenne at vi er på vei dit vi vil. Tok to korte, en superlang (hvor hun falt HEEELT ut men fant til bake selv –  jeg prøver å begrense disse men når det først skjer syns jeg det er viktig at hun løser det sjøl enn så lenge) og så en kort og en halvlang hvor hun var helt med. Jeg kjører rett og slett samme taktikk på Scala som jeg gjorde på Nansen; jeg må være så uforutsigbar at hun er på tå hev gjennom hele fvf-programmet! Ok fornøyd med økta, men jeg skulle unngått det altfor lange strekket hvor hun pendlet og falt ut.

HOLDE FAST
Dette har vi også trent en del på inne. Inne trener vi på sitt & hold fast, gå & hold fast og innsitt & hold fast, mens ute setter vi på øvelser med å kaste godbit bak når hun kommer inn med apportbukken. Det var det siste vi gjorde da vi var ute, og så kjørte vi litt av innsitt og gå & hold fast. Det begynner å løsne, men blir apportbukken for moro så kaster hun den i munnen. Så det er nok en lekegreie som kommer fram nært meg hvis hun tenker for mye på hvor gøy vi skal ha det. Ser ut til at strategien vi kjører her fungerer fint, mye har løsnet, så det er bare å trene på! Jeg var superfornøyd med denne økta.

AVSTAND
Igjen: det fungerer å være målbevisst og ha planlagt hvordan man vil nå målet! Hihi. Vi jobba med posisjonsendringer og teknikk, og det er flere ganger hun gjør rett nå, enn det var tidligere. Helt greit, men hun var litt for vill i fletta til å egentlig pirke så innmari på bevegelsesmønsteret. Greit, da tar vi det heller inne en stund, evt når hun er i litt roligere gjenge. Det blir ikke akkurat mye tid til pauser når man trener sånn i løpet av en tur! Ja, og så låste hun seg i oppsitten en gang.

Vi bare kjører på, vi! I dag var vi og trente med Therese og Helle, som har en nydelig mallegutt på 6 mnd. Jeg ble sjarmert i senk av lille (SCHVÆRE) pøbeldyret, syns sånne belgere er helt fantastiske helt til de oppdager at de har meninger. Ups.

Trening 2

FVF
Ja, vi jobber fortsatt med det samme. Tok kun en superkort, en ganske kort og en noe lengre, og det var en fantastisk følelse å gå med henne i dag! Så da var jeg lur og sluttet der. Jeg vet ikke om vendingene hennes var helt tipp-topp, det gadd jeg ikke en gang å tenke på – nå er det intensitet og lengder som betyr noe. Og jeg er knallfornøyd! Vi skal ikke slippe fvf nå, slik vi har gjort tidligere; vi guffer på med fortsatt fokus på dette neste uke, i tillegg til en ting til…

HOLDE FAST
Holde fast var jo liksom fokuset vårt denne uka, ved siden av intensitet i fvf. Og det løsner! Jeg skal tenke litt før jeg bestemmer meg for en plan for neste uke, men det kjennes lurt ut å beholde dette momentet som fokus enda en uke, og så etterhvert sette sammen hele øvelsen – før jeg går videre med fokus på noe annet.

AVSTAND
Inspirert av Therese som er mye flinkere enn meg til å være lur i treninga, trente vi på dekk/sitt. Ups, da. Jeg må gå tilbake og fokusere på det en stund, og få det knallbra på 7-10 meters avstand før jeg kan tenke på å ta stå-en ut. Hun låste seg fælt i dekken og klarte ikke å komme opp på sitt-kommandoen. Sånn typisk «åååh jeg trodde liksom vi var ferdig med det der»-greie. Man er aldri bare ferdig med en greie. Man må trene på det og holde det ved like! Tror det løsna utover økta, da, så nå skal vi bare holde det ved like og stabilisere, og etterhvert øke avstanden.

FORFLYTNINGER
Hurra! Det var nysnø og nybrøytet og glatt og vanskelig føre, men her er det bare å jobbe på og så blir forflytningene veldig bra! Forflytninger mot høyre er på pirkestadiet; mot venstre har vi et issue med at hun kan falle ut og at hun ofte ender opp 10 cm for langt fra meg etter stegene. Forover er ikke noe problem, mens bakover begynner hun å få en veldig fin og rett rygging, uten at jeg bruker godbit eller kroppspråk for å rette henne inn lenger. Åh, hvis det fortsetter slik kommer hun til å få nydelige forflytninger, hurra!

INNSITT
Vi trente litt på innsitt også, vi; siden det var noen der som kunne se på. Mye som føltes mye bedre enn sist trening, og flere gode innsitter, men det er fortsatt for ustabilt. Vi må huske på å trene litt på dette i blant, altså.

Jeg var generelt knallfornøyd med hele treninga i dag, bortsett fra at jeg ser at jeg har vært dum på avstanden og må ta ordentlig tak i det. Innomhus skal vi fortsette med holde fast og stå/avstand, samt at vi i tillegg kanskje bør se litt på venstre- og bakoverforflytninger og innsitt. Ute blir det fortsatt fokus på fvf, og klasse 2-avstand. Hvis det er føre for det utover uka bør vi vel se litt på apporten også, og kanskje plukke fram dekk under marsj og stå under marsj igjen. Kanskje også hopp, innkalling og innkalling med stå skal få plass på planen! De er jo i utgangspunktet begynt å falle på plass, men nå må jeg passe på at de ikke går i glemmeboka. I alle fall hadde det vært ok å få trent på det én gang i løpet av uka. Ruta tror jeg vi holder litt på vent til vi har fått på plass alle de andre tingene vi jobber med for tida.

Sorry, Ingen bilder i dag. Bu.

Trening!

Vi trente med Therese i går. Jeg glemte selvfølgelig å ta med meg den fine, nye planen min, men det var ikke så vanskelig å huske hva jeg hadde planlagt så det gikk jo fint.

FVF
Planen var å få rett modus og intensitet i fvf, og det fungerte forsåvidt fint; men vi oppdaget noe interessant også. Jeg belønner ubevisst ved ganske lett gjennomskuelige intervaller… Det gjør at Scala først begynner å dutte hånda mi for å få belønninga si, og så faller ut (og pendler) i en meter eller to, før hun kommer inn igjen. Vi jobba litt med det, og hovedsakelig uten vendinger. Rette strekker er absolutt det vanskeligste! Jeg har en plan for hva jeg skal gjøre med dette: for det første skal jeg i en periode belønne 90% med lek, for å unngå den forventningen om godbit fra venstrehånda – og samtidig få opp intensiteten og kondisen i fvf. Dessuten skal jeg faktisk begynne å telle steg, og planlegge lengdene/strekkene og evt også mønsteret før jeg begynner å gå, og huske på å variere lengde og innhold VELDIG MYE.

Det er på tide at vi får opp utholdenheten i fvf også, og jeg tror dette både handler om en mental utholdenhet (og sterk forventning om god belønning) og fysisk utholdenhet; en god fvf må jo være ubehagelig for en hund som Scala, som virkelig strekker seg og låser nakken når hun er i posisjon. Vi må trene ofte på dette, slik at det er lett som en lek og hun slipper å slite med melkesyre når vi går konkurranse!

Enkeltdekk
Igjen var planen å få opp intensiteten, slik at Scala ligger og venter på meg – i stedet for å ligge og slappe av. To enkeltdekker lå hun og været etter noe spennende, den andre enkeltdekken hun gjorde det korrigerte jeg. Full fest som belønning på begge to. Så la jeg henne annerledes et par ganger, og det ble lettere for henne å fokusere på meg, og det ble fine resultater. Vi holdt det på 10-20 sekunder, neste gang må vi øke til at en av enkeltdekkene er forholdsvis mye lengre!

Forflytninger
Forflytninger mot høyre begynner å bli VAKRE! Jeg kan nå gå to fulle steg mot høyre, og må bare huske på at jeg skal gå jevnt lange steg, og aldri ha godbit i venstre hånd – og samtidig følge med på at Scala flytter seg rett i stedet for å vri og vende på seg. Dette får hun til, bare hun skjønner at det er det hun skal gjøre.
Forflytninger mot venstre begynte vi med kortere steg, siden vi har gjort det så lite. Det var teit. Knota masse, før Therese oppfordra meg til å ta lange steg – og vips kunne Scala det! Her gjelder det samme som forflytninger til høyre. Blir bra!

Ellers må vi ta opp igjen trening på innsitt, hun har altfor lett for å sette seg skjevt. Så det skal jeg ha med meg når jeg trener fvf/vendinger og ellers ta en del separat, det kan være et av momentene for neste uke, kanskje.

Flink hund :D

Vi lever!

Jadda, det står til liv. Jeg har bare hatt treningstørke en stund, og nå som treningslysten har kommet tilbake (og Scala er ferdig med sin andre løpetid!) har Scala begynt å halte på venstre frambein! Bu! Poten er fin, det ser ut som det sitter i overarm/skulder, og siden hun kun halter i starten av turen er det nok heldigvis muskulært. Så vi tar det rolig med båndturer og ser an, om det ikke snart blir bedre må vi vel en tur til veterinæren.

Vi rakk såvidt en kort økt på søndag, før Scala begynte å halte på mandag. Og dette er hva vi jobbet med:

Hopp
Dette er så hiiimla kult, sier Scala, og nå er vi på et nivå hvor hun spontant hopper fra utgangsposisjon så jeg kan bare stå og pælme ball. Så lenge jeg er flink og aktiv kommer hun tilbake med  ballen over hinderet igjen, og det er fint å ha med seg til klasse 3 og apport over hinder, tenker jeg! Jeg prøvde å sette på sitt en gang, og det er tydeligvis på tide at jeg setter på sitt en gang i blant. Jeg vil fortsatt ha overvekt av å kaste leke en stund framover.

Apport
Vi fortsatte å jobbe med apport uten innkomst  og hold fast-trening – separat. Vi har også trent noe hold fast innomhus. Det begynner å fungere, hun kaster mindre på apporten og holder den bedre. Jeg fokuserte på å få henne ordentlig inni meg på innkomsten, og det begynner å løsne. Det finnes håp!

Fvf
For å være helt ærlig, husker jeg ikke helt hva som skjedde her. Annet enn at Therese kommenterte at Scala rygger i vendingene. Det er nok fordi jeg skyver henne litt ut, så jeg må bli enda flinkere til å plassere beina mine. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke jobber mer med fri ved fot! Dette må vi vel ha som fokus snart.

Dekk under marsj & stå under marsj
Tar dem i ett, jeg, for det er kombinasjonen som er vanskelig. Scala må tenke mye og prøve hardt for å få dette rett. Therese påpekte at Scala har lært mye nytt i det siste, og at det derfor er naturlig at hun bruker litt tid på å bli trygg i øvelsene – særlig de som ligner sånn på hverandre. Og det er ok, da må vi bare trene litt jevnt og lett på det. For sånn er Scala, vi må ikke nitrene og konsentrere for hardt på øvelser hvor hun syns det er vanskelig å tenke seg fram til rett handling, da bærer hun med seg tanker og bekymringer og blir mer og mer usikker. Bedre å gjøre det lett og lekent, og la henne lykkes 1-2 ganger.

Avstand
Vi har sett litt på avstanden også, og dette med å bruke beina for å «tvinge» henne til å sette/legge seg bakover fungerer veldig fint. Men hun er mye mer signalvar enn Nansen, og jeg må være nøye på å skille mellom hvordan jeg bruker kroppen og beinet for å føre henne bak i dekk og bak i sitt. Med litt terping på dette, blir det helt sikkert fin-fint. I alle fall til klasse 2 :D

ELLERS! skal jeg prøve å lage ukesoversikter over hva jeg skal trene på. Nå halter jo Scala, så da holder vi oss nok til hold fast-øvelser innomhus til beinet er helt bra. Også savner jeg Nansen for tiden, skikkelig. Fine, fine hunden! Det er godt å vite at han har det som plommen i egget der han bor nå, men noen ganger er jeg bare egoistisk og skulle ønske at jeg hadde ham selv. Da er det bare å minne seg på hvorfor han ikke bor her lenger – vi har ikke tid og energi til to aktive og så fundamentalt ulike hunder i lengden, og både Nansen og Scala fortjener eiere som har tid og energi til å gi dem det de trenger. Sukk.

Nansen i skogen

Nansen

Plutselig trening

I går fikk jeg en melding fra Therese hvor det sto «Du kommer på trening i dag, ja?». Den sniken. Så da kom jeg på trening, da; mot at jeg fikk pølse av henne.

Siden jeg ikke hadde tenkt å trene i utgangspunktet, var jeg flink til å tenke på at jeg ikke begynte å trene før Scala var helt rolig etter å ha kommet ut av bilen – og jeg hadde en skikkelig dårlig og uplanlagt trening. Hihi! Vi fikk likevel  til noe fornuftig. Vi ble med på fellesdekk/-sitt (vi gikk for sitt, gidder ikke drive med fellesdekk før jeg har en god enkeltdekk igjen). Første var STRÅLENDE og hun satt fint hele tiden selv om det blåste både løv og plastposer forbi. Jeg gikk også inntil og belønna flere ganger. Andre gangen la hun seg. You see pattern, ya? Visse mennesker skal bli flinkere til å gå inntil og belønne i blant, og samme visse mennesker skal bli flinkere til å tenke at nok er nok, lille trille har fått til en fellessitt og der avslutter vi.

Therese så litt på helvendingene våre. Scala har tatt seg en litt for stor bue akkurat idét jeg er i ferd med å vende helt rundt, men vi rakk to repetisjoner med fokuset på det før Therese så på oss – og da satt den! Så tok Therese en kikk på dekk under marsj, som jeg kun har trent på alene. Og det er jo litt dritt, for da ser jeg egentlig ikke hva hun gjør. Det viste seg at hun legger seg kontant ned på kommando, men at det ikke er noen «slenge-seg-ned-i-bakken-dekk». Det er jo en sånn pang-dekk jeg ønsker meg, naturligvis, men for nå er det mer enn nok at hun legger seg med én gang. Noe mer fart vil komme når hun blir tryggere i øvelsen, og når hun er riktig stabil og trygg kan jeg begynne å dra henne opp i belønning for å få mer pangdekk. Grunnen til at jeg ikke gidder å gjøre det ennå, er at da antar jeg at hun vil få stive albuer av iveren etter å sprette opp og ta leken, og dermed ikke legge seg godt ned. Når hun er ordentlig rutinert i øvelsen kan det tenkes at gammel vane slår inn slik at hun legger seg godt ned uansett, og hvis ikke tåler hun bedre å feiles når hun er trygg i øvelser – så da kan jeg jobbe det bort hvis det dukker opp uten at Scala blir usikker i øvelsen som sådan. Framover skal vi bare jobbe med bedre kommandoforståelse; akkurat nå må jeg si «dekk» på en spesiell (dvs, den vanlige) måten for at hun skal skjønne det.

Det ble mye fri ved fot-trening, og det var bra. På tide! Litt terping på vendinger, posisjon og selvkontroll under springmarsj, krydret med «nye» (for Scala) kombinasjoner av vendinger, holdter, starter og ganglag. Det var lurt! Hun kan jo å følge bevegelsene mine i fvf nå, men å plutselig gjøre nye kombinasjoner av bevegelser gjorde at hun virkelig måtte fokusere – og da ble jo selvfølgelig øvelsen deretter! Litt slurv på noen av vending-holdt-ene, men det kjøpte jeg glatt når det var første gang. Vi fikk etterhvert opp litt tempo på springmarsjen også. Hun må naturligvis holde litt avstand under springmarsj, men jeg tror jeg vil ha noen til å se på det for å finne ut hvordan jeg skal ta det videre. Vi fikk til noen gode strekker med fvf, med veksling mellom gangarter, ulike vendinger og holdt midt inni. At jeg har begynt å belønne holdtene har fungert, hun nøler ikke lenger med å sette ned den lille stjerten sin! Og hun var generelt veldig flink, syns jeg, på de lengre strekkene. Dette må vi fortsette med, altså, det er SÅ kult å trene fvf (dermed basta)!

Vi fikk tatt en økt med pipeball også; Therese hadde identisk pipeball som meg, og så prøvde vi å gå fvf i nærheten når Therese klemte på ballen sin. Hver gang Scala fikk til, fikk hun sin egen pipeball. VELDIG vanskelig, hilsen en stadig mer intens Scala. Men så fikk hun til! Etter noen vellykka (og vanskelige, sa Scala) repetisjoner stoppet vi (flinke!), jeg tror hun blir veldig veldig sliten i hodet sitt av den type trening. Jeg ser det lyser intensitet av hunden, og hun fokuserer panisk på meg for å ikke løpe etter pipeballen til Therese, og da kan det ikke være akkurat helt avslappende å trene, hihihi.

Til slutt noe avstandskommandering. Mye fint, og stå begynner å fungere. Jeg må hjelpe med håndsignaler for nå, men vet ikke om jeg må «for alltid». Veldig fint at det ikke er stå i klasse 2, for vi trenger virkelig bakpartstarget for å få kontroll på de bakbeina der, altså! Hun har veldig fine bevegelser og god kroppskontroll, men er ikke helt bevisst at hun flytter på bakbeina. Så da er det bra hun har fått en badekrakk og at hun i går skjønte at å rygge bakbeina opp på den fører til belønning! Da er det nok ikke lange tida før den er stabil, og vi kan gå over til en bok, planke e.l. slik at vi faktisk kan begynne med avstand oppå targeten.

Til slutt testa jeg flatdekken, og den er ikke klar for å komme ut ennå. Vi får fortsette på stuegulvet.

Jeg så igjennom lp2-programmet da jeg kom hjem, og mye av småøvelsene begynner å sitte – jeg er i alle fall temmelig sikker på at de blir bra innen kort tid. Samtidig er det en del ting å ta tak i:

  • Fellesdekk 2 min med skjult fører – jeg må få flatdekken ferdig
  • Innkalling fra sitt, med stå – jeg har ca startet på nytt
  • Fremadsending med stå – jeg må få trent oftere! Jeg tror vi kunne sneket oss til suksess på konkurranse allerede, med litt flaks, men det er ok å slippe å satse på flaksen…
  • Apportering – det skal jeg ta opp med Heidi Billkvam på kurset om en uke!
  • Fritt hopp over hinder med sitt – jeg må få trent oftere; trekke henne vekk fra hinderet og fullføre øvelsen.

Så nå er vi der at øvelsene i programmet enten er «konkurranseklare-ish» (fordi hun er trygg og lett å belønne i ringen, ellers måtte vi hatt dem mye sikrere), eller så har vi et grunnlag – bortsett fra innkalling med stå og apportering som jeg er litt blank på om dagen. Det går framover!

Monsteret under bordet

Monsteret under bordet

Nytt fokus uke 6!

Ny uke, nytt fokus! Jeg syns nesten det begynner å bli litt hektisk å bare ha én uke som fokusperiode, men det er kanskje fordi jeg ikke får trent nok egentlig. Hadde jeg vært litt flinkere til å trene bittelitt på gulvet hver dag, og i tillegg komme meg ut bare en  gang i tillegg til satsningsgruppekveldene, så hadde det jo blitt rett bra!

Heldigvis har jeg en flink liten strull, det redder meg litt.

Forrige uke var forflytninger og forstyrrelser. Det vil si at jeg har brukt ca annenhvert flyvende løv (det er mange av dem her for tiden, siden denne vinteren tydeligvis tenkte at vind kan erstatte snø) og annenhver hund til å trene kontakt eller enkle øvelser rundt. Det har jo gått veldig bra, og jeg håper det kan bli en vane for meg at jeg gjør det i blant, men jeg tror ikke jeg kan gjøre det altfor ofte, og jeg tror også at det er viktig at jeg signaliserer på forhånd at vi skal trene. Feks med å si «skal vi trene?», da; det funker jo. Grunnen er at vi tidligere har sett at en altfor lydig strull blir en mekanisk robot-strull, og det vil vi jo ikke. Så da gjelder det å skille!

Satsningsgruppas tema i går var fri ved fot, eller variasjoner over fri ved fot. Det var jo jeg som bestemte at det var det vi skulle trene på, og tanken var at vi skulle prøve å utfordre oss selv og hundene på fvf – det er både morsomt og motiverende for hund så vel som fører! Var utrolig mye kult å se, blant annet en cairn-frøken som fikk en vanvittig mestringsfølelse når,  mot slutten av økten hennes, fire mennesker lå på bakken og godsnakket, plystret, klemte på pipeballer og pusla på bakken for å forstyrre henne – og hun fikk til! Kjempekult, utrolig mye bra å se i går, altså!

Scala var et lite kapittel for seg selv. Jeg hadde parkert slik at hun hadde panoramautsikt til hele den andre gruppa som trente rett ved bilen, så hun gledet seg veldig da hun endelig slapp ut… Det var jo en del energi i den damen, kan du si; hun måtte få børne løs litt før hun i det hele tatt kunne gå i bånd, så det ble et par minutt med raptus på gresset før vi gikk til de andre. Må innrømme at det var litt flaut når det var noen fra retrieverklubben der som trente lydighet med sine jaktgoldens og jaktlabbiser; skulle gjerne hatt en samlet og fokusert jaktgolden å vise fram selv. Men, sånn går det ikke alltid; og i går var jeg så happy og forelska i bikkja mi at jeg syns alt hun gjorde var gøy. Så det ble en ekstremt fjollete økt hvor jeg holdt på å le på meg brokk, og fikk beskyldninger for å ha foret hunden min med vitaminbjørner…

Vitaminbjørner

Vitaminbjørner

Nuh: Forflytninger. Vi fikk jo ikke trent veldig mye, men viste fram det vi hadde gjort på treninga i går. Og det var visst ikke å verst, det! Bortsett fra at jeg absolutt ikke, under noen omstendigheter, noen sinne, må gjøre slik jeg lærte på kurset i høst: belønne for den aller først bittelille bevegelsen. Why? Fordi hun da tror at jobben hennes er å lene seg inntil feks venstrebeinet mitt når det blir skrått i det jeg begynner å bevege meg mot høyre. Hehe, det ser rart ut. Så mot høyre er nesten på plass, framover er perfekt (på det beste!), bakover kan bli veldig, veldig bra fordi hun har så god kontroll på ryggingen (men her må vi trene litt på å sakke bittelitt på farten sånn at hun ikke bare rutsjer forbi meg bakover, hihi, rygging er gøy!), mens venstre har vi fortsatt en del å jobbe med. Og sannsynligvis vil det passe Scala bedre at jeg starter med rolige musesteg enn at jeg brekker opp bevegelsen. Så vi fortsetter litt med venstre- og bakoverforflytninger, tenker jeg.

Selv om fri ved fot selvfølgelig ble utrolig morsomt i går, så fant jeg ut en ting Scala skikkelig ikke fiksa: pipeball under fri ved fot! Så det må vi trene på, hver gang vi trener med noen andre. I går lå toleransegrensen hennes på ca 3-4 meter (når pipeballen var bak, sikket mer når den er foran eller til siden for henne og den er mer «tilgjengelig»), men igjen: jeg må huske på å sjekke nivået hennes for hver gang vi trener.

Nå er jeg faktisk litt at a loss om hva jeg skal trene på framover. Det hadde vært bra å trene på fri ved fot, men vi trenger også å trene på dekk under marsj og stå under innkalling. Neste mandag er det internkonkurranse på satsningsgruppetreninga, og da melder jeg nok på det vi har som fokus denne uka, sånn at jeg har noe å trene mot.  Vi testa dekk under marsj i går siden det var tørt gress og såvidt plussgrader, og den begynner å bli veldig fin altså; utfordringen nå blir vel å få den i så god stimuluskontroll at hun ikke bare prøver å dekke uansett hva jeg gjør eller sier. Helt tydelig at jeg også gir signaler for når hun skal dekke, for jeg ombestemte meg rett før jeg ga kommandoen i går og da la hun seg likevel; så det må vi få vekk. På stå under marsj har vi en lang vei å gå, og jeg tror jeg skal begynne litt på nytt med å lære henne å stoppe mens hun kommer mot meg, for nå er det litt bingo om hun setter seg, dekker eller blir stående.

Oi, men nå roter jeg meg vekk! Hva skal jeg trene på mot internkonkurransen? Hm. Ikke dekk under marsj ettersom det er meldt regn, ingen vits i å pushe den så hardt ennå. Det står mellom stå under innkalling og … fvf forbi pipeball? Det hadde vært noe.

Scala vil i alle fall ha sokkene mine.

Scala har tatt ullsokkene mine

Sokketyven

 

Årehelg og ukesfokus

Forrige ukesfokus var apporten og tygging (eller, kasting) av den… Vi fikk ikke trent særlig mye, men det ble litt bedre, særlig ved å trene inne med liten apport og være rolig.

Så dro vi til Åre! Deilig, jeg planla ingenting, men kom til dekket bord. Alt jeg måtte gjøre var å dra hjem fra jobb kl 14 for å pakke ting til meg og Scala, og kjøre og hente mannetingen – og så dro vi til Åre Björnen med noen venner. Superkoselig! Svinemannen gikk 5,5 mil i løpet av helga, men det holdt jaggu med knappe 3 for meg og Scala. Hun syns det var kult å få trekke igjen, vi har jo ikke fått gått på ski siden jul fordi all snøen er blåst bort i Barteby. Men det var litt fælt at det var -20 grader og hun måtte ha på seg potesokker…

Scala blir rar med potesokker

Potesokkdøden

Og hu hei for en trekkhund hun er! All tida vi har lagt ned i å lære henne av sånne dirigeringer gjør at man bare kan snakke med henne mens hun dundrer i vei, det er som å styre en fjernstyrt Scala! Bare at det selvfølgelig er mye kulere, fordi hun er så med og vi har det skikkelig skikkelig kult sammen. Fjernstyrte ting har det ikke kult, tror jeg. De bare gjør ting.

Ettersom Scala ikke er fjernstyrt, men bare kul, er det også nødvendig for henne å bruke mye tid på å rulle i snøen når man stopper opp.

Scala ruller i snøen

Rull!

Hun fikk også løpe mye løs. Det er ingen vits i å slite ut en unghund, syns jeg; og Ulf syns det er fint å ha en hund som kan ikke trekke også, sånn at man får trent selv. Og da er den enkleste løsningen at hun løper løs, det er jo like lett å styre henne da som med bånd på.

Vi prøvde å ta et familiebilde

Scala er for glad for å ta familiebilde

Familiebilde

Strulledamen blir veldig glad av å kose!

Scala er glad i ansiktet sitt

Strulletryne

Bastian syns at alt Scala foretok seg hele helga var fantastisk spennende og fascinerende, og var sjelden langt bak. Fy fader, for en herlig labrador; man kunne virkelig ønske at rasen som helhet lignet mer på ham!

Bastian kommer løpende etter Scala

Bastian & Happy-Scala

Så, som man sikkert skjønner, hadde vi en strålende helg! Og vi fikk godt på ski, noe som var ganske ok med tanke på at vi skal gå skiløp på søndag, høhø.

 

Fokus uke 5

Vi var på (første!) satsningsgruppetrening på mandag, og dagens tema var kontakt og utgangsstilling/forflytninger. Vi rakk bare å trene kontakt og utgangsstilling, startet med en hund som så på ALLE andre enn meg, men bare jeg fikk belønnet henne én gang så tok det ikke lang tid før jeg hadde en veldig fokusert hund. Altså virker det superdupert å gå ned til hennes nivå for hver gang. Hurra! Jeg kjøpte noen dårlige innsitter o.l., fordi det var klart vanskelig for henne med kontakt når jeg pusha. Jeg brukte en tydelig dritdigg rottweiler hannhund og en minst like digg rottweiler valp som forstyrrelser, og ikke minst THERESE! Kunne til slutt gå fvf så Scala måtte stoppe kliss inntil Therese, og hun holdt kontakt. Litt vanskelig å ikke nusse på hånda til Therese, som dingla ned i ansiktet hennes, men det gikk til slutt! Flink jente.

Vi prøvde å vidt litt med apporten igjen, men det blir mye e-eeh og neeeei og sånn, fordi hun så gjerne vil kaste på den. Fikk et lurt råd, og nå skal jeg legge den helt vekk – og i stedet trene på metallen inne. Da blir jeg også tvunget til å gjøre det positivt og rolig, og trene kort-kort, mens Scala lærer at det er dritt å kaste på apporter. Så vi skal prøve det et par måneder.

Og nå har vi ny fokusuke, og fokuset denne uka er forflytninger og forstyrrelser. Det vil si at vi driver med ca nyinnlæring på forflytninger, og at vi derfor må utsette oss for forstyrrelser på noe annet, feks innsitt eller fvf. Jeg vil at hun skal rygge i bakoverforflytninger, og forflytninger til høyre kan også bli pene og rette, sånn at hun på en måte krabber rett mot høyre  i stedet for å snu på kroppen. Men bør jeg da få til det samme på forflytninger til venstre? Det er vanskeligere; men om det kommer til å se korka ut med to ulike forflytninger til høyre og venstre, så må jeg jo gjøre noe med det…?

 

Mål 2014

EDIT 28.01: Shit. Det slo meg ikke før nå at dette er andre gangen på KUN FÅ DAGER at jeg skriver om mål 2014. Jaja.

I dag er det satsningsgruppetrening, og jeg må sette opp mål. Både mål for uka, og for sesongen.

Sesongens mål er opprykk til klasse 3. Det er mange momenter som skal på plass innen den tid, men jeg føler mange av dem er et spørsmål om innlæring – og at det dermed ikke er rakettforskning å få det til. Men! Megamen! Vi har noen utfordringer, og de formuleres herved som mål:

Scala og jeg skal

  • få god kontakt og rett fokus, når jeg ber om det – ikke bare når Scala forventer eller velger det
  • få en nydelig fvf, ikke bare teknisk og presisjonmessig, men også i attityde/energi
  • få en fokusert og kontrollert flatdekk hvor hun er på jobb (men ro og stabil posisjon er likevel fint, altså)
  • reparere apporten!

Dvs at jeg må trene mye på kontakt og forstyrrelser, at jeg må lære meg å ikke forvente ALT av henne uansett når og hvor (men gi Scala tid til å lære når ting blir vanskelig), at jeg må finne måter og variere på for å holde interessen hos begge oppe, og at jeg må lære meg flere belønningsstragerier for å få belønnet godt nok, uten å forårsake adferd som føkker opp momentene.

Kontakt og forstyrrelser er sentralt. God kontakt, god på forstyrrelser = enklere å belønne uten å måtte heise flagget til topps hver gang!

20140127-170934.jpg

om årets verdensomveltning

Therese har sagt at jeg må blogge. Altså jeg blogge. Hvis ikke blir Therese sint.

Therese er skummel når hun er sint.

Så jeg blogger.

Therese og jeg trente her om dagen. Litt lp utpå plena, noe fri ved fot og posisjonsendring, en pølse i ny og ne og enkelte konger susende gjennom lufta. Og øl til de flinke trenerne på slutten, selv om det var kaldt og vått og nesa mi var tett som en Dimlinghjerne. Jeg skulle nyte det ølet. Om ikke annet, så i alle fall på trass. Og mens vi satt der og drakk øl (og jeg inhalerte snørr) snakket vi om litt løst og fast. Om hvordan det er forbanna irriterende når Dimlingen faller sammen under krav og strenge pekefingre og bjeffer meg huden full helt til jeg, for å unngå klikking i alle 360 grader, plasserer drittbikkja langt uti skauen (der ingen skulle tru at nokon kunne bu/at hundar kunne vore bundne), og  henta ham igjen ved behov. Og selv etter en slik påkjenning så fungerte bikkjekrapylet; han trente, fikk godbiter, koste seg med lekinga, ville leke med meg (og litt Therese, for hun er tross alt HIMLA kul) og var generelt flink bisk!

For i løpet av sommeren har det skjedd en liten endring i mini’ns grå fettklump. På et eller annet tidspunkt i sommer slutta vi å dille, og begynte å trene. Etter halvannet år med motivasjon, lekopptrening og snekring av kontakt, har den lille valpisen min blitt en halvveis fungerende bruksdimling! Ok, han har fortsatt konsentrasjonsevne som en halvrotten epleskrott, og assosiasjonsevnen til en død moskus – men han prøver! Og det hender han får til! Og ikke nok med det, jeg kan faktisk kreve at han tar kontakt, at han jobber, og at han gjør sånn omtrentelig det jeg tenkte at han skulle gjøre!

Så jeg er ganske stolt av pelskladden min, jeg. Selv om han gikk to halvelendige (dvs et helelendig og et noget elendig) spor i dag (til dere innvidde: NEI! Jeg vil ikke helt offisielt gå med på at omtrent hele fadesen var min skyld, selv om det selvsagt var det), er jeg stolt av dotten. For han har begynt sin forvandling fra pelsskroting til Bruksdimling! Når Dimlingen bare klarer å bli 2 år (og det er det 3 måneder og 10 dager til!) så skal han få biabädd, samt grønt halsbånd og rosa tjenestedekken med navnet sitt påbrodert!

Vel, ikke navnet hans. Men det navnet han fortjener. Fiiine lille mannen min!

Bare sånn for å bevise at han er fin, og flink, og bevise at jeg faktisk har en bruksdimling, og for å gi valuta for pengene for dere som har latt dere lure til å bruke dyrebare modemkroner (få deg bredbånd, ‘a, din sinke!) på å lese om en mentalt utfordret pelspygmé, poster jeg en 100 % uredigert iPhonegenerert film, der vi trener på fvf i firkant. Ja, VI trener. Jeg trener på å stokke beina mine, Hr. Dimling trener på å stokke seg selv, etter han sånn halvveis uti økta skjønner at det ikke går an å stokke meg, dvs tvinge meg til å stoppe sånn at han kan sette seg slik han mener at vi bør gjøre i vendinger… Det er vanskelig å stokke bein og dimlinger. Heldigvis redder ballen alltid dagen. Enjoy!