Trene mot LP2

I pinsehelga hadde vi veldig hyggelig besøk av svigers, men 2. pinsedag kjørte de hjem tidlig på formiddagen for å få med seg diverse severdigheter og kaffeserveringer på veien sørover igjen. Det gjorde at jeg akkurat rakk å kaste meg med på trening med Siri og Therese!

vi var faktisk de aller første som kom, 10 minutter før avtalt møtetid; hvilket naturligvis gjorde meg så stolt at jeg måtte sende Therese følgende skrytebilde:

Førstemann

Scala var herlig å trene med i går. Hun har mer initiativ og engasjement i treningen nå, og det gjør at jeg ikke trenger å gi så mye av meg selv for å få henne i rett modus. Det passer formen min utmerket, flink hund!

Scala hadde insistert å ta med en halvflat fotball som har ligget på plena noen uker, så vi startet med å legge den i ruta og gå fvf. Så skulle hun få løpe i ruta og hente ballen som belønning. Det ble litt for mye motivasjon, hehe. En ekstremt intens, men veldig lite pen fvf hvor hun hadde problemer med å konsentrere seg om oppgaven, men hun løp som en rakett ut i ruta når hun endelig fikk lov! Såeh. Fotball er litt for kult til å bruke som belønning, altså.

Vi kjørte noen rette innkallinger også, og de har begynt å få bedre fart. På korte strekker er det helt ypperlig, på lengre strekker kommer forventningene inn og hun får teite hjortehopp ca midt på, og må hjelpes litt for å komme inn i utgangsstilling. Jaja, sånn går det når man er teit og setter på stoppen for tidlig – og glemmer å ta rette innkallinger. Vi fortsetter å kjøre til vi har knall innkalling igjen, i rett avstand, og så får vi sette på stoppen når vi er klar for det. Vi er på vei!

Vi hadde også en ganske lang økt med apporten. Metallen tar hun, men hun syns den var ekkel nå – så da holder vi den innendørs litt til, helt til hun har blitt tryggere på den. De andre apportbukkene tar hun gjerne, og det er jo knall at hun har et så positivt forhold til dem! Vi har kommet langt med apporten hjemme, men jeg ser at jeg må gå flere skritt tilbake og gjøre det enkelt for henne når vi trener ute – og særlig blant andre hunder og folk. Det ble mer slurv og kasting på apporten. Dessuten skal vi trene mer på innsitt med treapporten, for den er litt lengre enn plastapporten og derfor blir det vanskelig for henne å sette seg inn i utgangsstilling når hun er mest vant med plastapporten. Jeg tror vi skal kjøre med de samme apportøvelsene (i variasjon) gjennom hele sommeren, og heller tenke på fart og galskap til vinteren; dette fungerer ypperlig, men vi trenger mye mer tid for å få stabilisert en pen apport.

Den siste økta fokuserte vi på stå og dekk under marsj. Som Therese påpekte, er Scala ikke særlig god på å forstå ord, så jeg må uttale kommandoene ekstremt tydelig. Jeg syns det er litt ubehagelig å brøle dekk! og stå!, men så lenge Scala er glad og forstår hva jeg vil så er det vel helst det jeg bør tenke på. Reaksjonene og bevegelsene er bra, sa Therese, så da er det bare kommandoforståelse og trygghet som må trenes på framover.

Vi slang på noen repetisjoner med avstand, på drøyt 5 meters hold. Ittno problem, sa Scala. Pene, raske neddekker, og pene, raske oppsitter. Mye ball, much wow, og dette skal vi bare holde ved like.

Etter treninga tenkte vi å vise Siri hvor teite løve-hjorte-bevegelser Scala har i lek, og hvor gærne Ymse og Scala er når de leker. Vel, Scala var litt for sliten hun, til å ta helt av, men de lekte bra en stund likevel. Litt blod kom det og, som vanlig. Teite, uforsiktige hundene! Da vi kom hjem brukte Scala for første gang lang tid på å roe seg ned etter treninga, hun gikk rundt og peip og tygde på tyggebein og var rastløs en time eller to før hun slukna. Jeg skjønte hvorfor da jeg skulle ta henne med ut på tur etterpå – hun hadde fått en innmari tøft hakk i øret, og som den fine damen hun er syns hun nok det var grusomt smertefullt. Stakkars lille damen som har så ømme ører, hihi. Det er bare et bittelite hakk, og det så rent og pent ut, så det skal få gro av seg selv. Scala har blitt badass!

Reklamer

Vellykket treningsuke!

Jepp, dette har vært en veldig bra treningsuke! Tror definitivt den «nye» måten å planlegge treningen på fungerer for meg; jeg får fokusert på enkeltøvelser, men får også med helheten. Og når uka er gått, sånn som nå, vet jeg hva vi har vært gennom og hva vi skal gjøre videre neste uke!

Vi har trent to ganger siden sist jeg blogget; den første treninga var en sånn som jeg tenker at jeg skal gjøre hele tida men som jeg sjelden gjør. Nemlig å ha med leke på tur og trene bittelitt i løpet av turen! Sånt gjør det veldig overkommelig å komme seg gjennom treningsplanen i løpet av uka, og nå som vi bare har en hund ser jeg at Scala fortjener litt mer spennende turer enn å bare fjolle rundt i skogen med oss. Det blir selvfølgelig fortsatt mye løping løs i skogen, og så lenge hun ikke har løpetid eller skader så blir det jo lange skogsturer med andre hunder.Men særlig på de kortere båndturene er det greit å få inn litt større opplevelser enn å tisse i vegkanten.

Trening 1:

FVF
Vi fortsatte på prosjekt «øke lengden på fokusert og engasjert fvf», og nå kjente jeg at det begynte å løsne med tigginga og pendlinga! Selvfølgelig en lang vei igjen å gå, men utrolig digg å kjenne at vi er på vei dit vi vil. Tok to korte, en superlang (hvor hun falt HEEELT ut men fant til bake selv –  jeg prøver å begrense disse men når det først skjer syns jeg det er viktig at hun løser det sjøl enn så lenge) og så en kort og en halvlang hvor hun var helt med. Jeg kjører rett og slett samme taktikk på Scala som jeg gjorde på Nansen; jeg må være så uforutsigbar at hun er på tå hev gjennom hele fvf-programmet! Ok fornøyd med økta, men jeg skulle unngått det altfor lange strekket hvor hun pendlet og falt ut.

HOLDE FAST
Dette har vi også trent en del på inne. Inne trener vi på sitt & hold fast, gå & hold fast og innsitt & hold fast, mens ute setter vi på øvelser med å kaste godbit bak når hun kommer inn med apportbukken. Det var det siste vi gjorde da vi var ute, og så kjørte vi litt av innsitt og gå & hold fast. Det begynner å løsne, men blir apportbukken for moro så kaster hun den i munnen. Så det er nok en lekegreie som kommer fram nært meg hvis hun tenker for mye på hvor gøy vi skal ha det. Ser ut til at strategien vi kjører her fungerer fint, mye har løsnet, så det er bare å trene på! Jeg var superfornøyd med denne økta.

AVSTAND
Igjen: det fungerer å være målbevisst og ha planlagt hvordan man vil nå målet! Hihi. Vi jobba med posisjonsendringer og teknikk, og det er flere ganger hun gjør rett nå, enn det var tidligere. Helt greit, men hun var litt for vill i fletta til å egentlig pirke så innmari på bevegelsesmønsteret. Greit, da tar vi det heller inne en stund, evt når hun er i litt roligere gjenge. Det blir ikke akkurat mye tid til pauser når man trener sånn i løpet av en tur! Ja, og så låste hun seg i oppsitten en gang.

Vi bare kjører på, vi! I dag var vi og trente med Therese og Helle, som har en nydelig mallegutt på 6 mnd. Jeg ble sjarmert i senk av lille (SCHVÆRE) pøbeldyret, syns sånne belgere er helt fantastiske helt til de oppdager at de har meninger. Ups.

Trening 2

FVF
Ja, vi jobber fortsatt med det samme. Tok kun en superkort, en ganske kort og en noe lengre, og det var en fantastisk følelse å gå med henne i dag! Så da var jeg lur og sluttet der. Jeg vet ikke om vendingene hennes var helt tipp-topp, det gadd jeg ikke en gang å tenke på – nå er det intensitet og lengder som betyr noe. Og jeg er knallfornøyd! Vi skal ikke slippe fvf nå, slik vi har gjort tidligere; vi guffer på med fortsatt fokus på dette neste uke, i tillegg til en ting til…

HOLDE FAST
Holde fast var jo liksom fokuset vårt denne uka, ved siden av intensitet i fvf. Og det løsner! Jeg skal tenke litt før jeg bestemmer meg for en plan for neste uke, men det kjennes lurt ut å beholde dette momentet som fokus enda en uke, og så etterhvert sette sammen hele øvelsen – før jeg går videre med fokus på noe annet.

AVSTAND
Inspirert av Therese som er mye flinkere enn meg til å være lur i treninga, trente vi på dekk/sitt. Ups, da. Jeg må gå tilbake og fokusere på det en stund, og få det knallbra på 7-10 meters avstand før jeg kan tenke på å ta stå-en ut. Hun låste seg fælt i dekken og klarte ikke å komme opp på sitt-kommandoen. Sånn typisk «åååh jeg trodde liksom vi var ferdig med det der»-greie. Man er aldri bare ferdig med en greie. Man må trene på det og holde det ved like! Tror det løsna utover økta, da, så nå skal vi bare holde det ved like og stabilisere, og etterhvert øke avstanden.

FORFLYTNINGER
Hurra! Det var nysnø og nybrøytet og glatt og vanskelig føre, men her er det bare å jobbe på og så blir forflytningene veldig bra! Forflytninger mot høyre er på pirkestadiet; mot venstre har vi et issue med at hun kan falle ut og at hun ofte ender opp 10 cm for langt fra meg etter stegene. Forover er ikke noe problem, mens bakover begynner hun å få en veldig fin og rett rygging, uten at jeg bruker godbit eller kroppspråk for å rette henne inn lenger. Åh, hvis det fortsetter slik kommer hun til å få nydelige forflytninger, hurra!

INNSITT
Vi trente litt på innsitt også, vi; siden det var noen der som kunne se på. Mye som føltes mye bedre enn sist trening, og flere gode innsitter, men det er fortsatt for ustabilt. Vi må huske på å trene litt på dette i blant, altså.

Jeg var generelt knallfornøyd med hele treninga i dag, bortsett fra at jeg ser at jeg har vært dum på avstanden og må ta ordentlig tak i det. Innomhus skal vi fortsette med holde fast og stå/avstand, samt at vi i tillegg kanskje bør se litt på venstre- og bakoverforflytninger og innsitt. Ute blir det fortsatt fokus på fvf, og klasse 2-avstand. Hvis det er føre for det utover uka bør vi vel se litt på apporten også, og kanskje plukke fram dekk under marsj og stå under marsj igjen. Kanskje også hopp, innkalling og innkalling med stå skal få plass på planen! De er jo i utgangspunktet begynt å falle på plass, men nå må jeg passe på at de ikke går i glemmeboka. I alle fall hadde det vært ok å få trent på det én gang i løpet av uka. Ruta tror jeg vi holder litt på vent til vi har fått på plass alle de andre tingene vi jobber med for tida.

Sorry, Ingen bilder i dag. Bu.

Fokus uke 11 pluss litt mer

Etter 3 uker løpetid (inkl sikkert 4-5 dager sikkerhetsmargin, jeg tror hun sto på dag 15-17) og noen dager hvile pga halting, er vi forsiktig i gang igjen. Det ble nok for artig med hopptrening forrige gang vi trente, både for fører og den spontanhoppende hunden, så hun haltet noen dager etter treninga. For sikkerhetsskyld kjører vi ingen eksplosive øvelser denne uka.

Jeg har nemlig laget en treningsplan for uka! Jeg syns kanskje at ett fokusområde per uke gjør resten av treninga litt fraksjonert (er det et ord?!), så nå har jeg bestemt meg for å sette opp enkle ukesplaner med 5-8 øvelser/momenter som skal trenes på i løpet av uka. Jeg har fortsatt er hovedfokus, da, men forhåpentligvis gir dette bedre kontinuitet i treninga mot klasse 2 (woop woop!!). Målet er å debutere i klasse 2 i vår eller tidlig om sommeren, så det er bare å henge i.

Her er planen vår:

20140312-071918.jpg

Hovedfokuset denne uken ligger på momentet holde fast, så det skal vi rett og slett trene mye på. På både fvf og enkeltdelk handler det om attityde/intensitet. Jeg vil ha mer strutt og glede i fvf (jeg har sett film av halvsøster Supra (fra Vassruggens Å-kull) gå fvf, og sånn stil vil jeg også ha, Supra virkelig strålte!), mens tanken med enkeltdekken er å gå tilbake noen steg for å forsterke forventningen til belønning i fellesøvelser. Jeg vil at Scala skal ligge på nåler og glede seg til at jeg kommer tilbake, i stedet for å glemme at hun er på jobb slik at hun velter over på siden, snuser etter de andre hundene og generelt tar livet litt for easy piecy. For forflytninger og avstand trener vi på presisjon og det er noe nyinnlæring, så der må Scala få tenketid og ikke presses for mye.

Vi trente litt (inne) i går, så jeg får vel oppsummere det.

Holde fast
Vi har framgang, og nå er det ingen tygg/kast når vi jobber nært. Det kommer fram når hun må hente 2-3 meter + fra meg, og hun skal inn. Korrigerer jeg blir hun veldig lei seg, så da må vi nok bare trene mer nært til hun er tryggere, og ta det roligere med å strekke avstanden. Ute kan vi trene på slikt som å bære forbi meg og sånt. Ok fornøyd med økta.

Avstand
Denne var jeg også sånn midt på treet fornøyd med. Hun blir så høy og glad og trenger ingen kommandoer for hun kan på eget initiativ! DS blir jeg litt snurt, og så blir hun litt lei seg og syns det var vanskelig å gjøre ting på kommando :P Jeg må ikke bry meg sånn! Med tanke på bevegelsesmønsterer er vi på vei, og jeg har funnet signaler som fungerer. Ok fornøyd.

Enkeltdenk
Vi tok kun to repetisjoner på 15 og 10 sekunder. Planen var å øke forventninger, ikke trene på lengde e.l., og det fungerte akkurat som ønsket! Andre gang lå hun og stirret på meg som fjetret, og hun lå perfekt mens jeg gikk bak og inntil – og helt til hun ble løst ut – men ørene avslørte at hun var veldig klar for å være glad, hihi! Ser for meg at dette må balanseres godt over tid, sånn at hun ikke blir for lett i dekken. Håpet er at det skal ordne seg selv med øking av tiden og absolutt belønningskriterie om ro før belønning.

Ok, et bilde av damen, da. Vi feirer overstått kloklipping!

20140312-073616.jpg

Vi lever!

Jadda, det står til liv. Jeg har bare hatt treningstørke en stund, og nå som treningslysten har kommet tilbake (og Scala er ferdig med sin andre løpetid!) har Scala begynt å halte på venstre frambein! Bu! Poten er fin, det ser ut som det sitter i overarm/skulder, og siden hun kun halter i starten av turen er det nok heldigvis muskulært. Så vi tar det rolig med båndturer og ser an, om det ikke snart blir bedre må vi vel en tur til veterinæren.

Vi rakk såvidt en kort økt på søndag, før Scala begynte å halte på mandag. Og dette er hva vi jobbet med:

Hopp
Dette er så hiiimla kult, sier Scala, og nå er vi på et nivå hvor hun spontant hopper fra utgangsposisjon så jeg kan bare stå og pælme ball. Så lenge jeg er flink og aktiv kommer hun tilbake med  ballen over hinderet igjen, og det er fint å ha med seg til klasse 3 og apport over hinder, tenker jeg! Jeg prøvde å sette på sitt en gang, og det er tydeligvis på tide at jeg setter på sitt en gang i blant. Jeg vil fortsatt ha overvekt av å kaste leke en stund framover.

Apport
Vi fortsatte å jobbe med apport uten innkomst  og hold fast-trening – separat. Vi har også trent noe hold fast innomhus. Det begynner å fungere, hun kaster mindre på apporten og holder den bedre. Jeg fokuserte på å få henne ordentlig inni meg på innkomsten, og det begynner å løsne. Det finnes håp!

Fvf
For å være helt ærlig, husker jeg ikke helt hva som skjedde her. Annet enn at Therese kommenterte at Scala rygger i vendingene. Det er nok fordi jeg skyver henne litt ut, så jeg må bli enda flinkere til å plassere beina mine. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke jobber mer med fri ved fot! Dette må vi vel ha som fokus snart.

Dekk under marsj & stå under marsj
Tar dem i ett, jeg, for det er kombinasjonen som er vanskelig. Scala må tenke mye og prøve hardt for å få dette rett. Therese påpekte at Scala har lært mye nytt i det siste, og at det derfor er naturlig at hun bruker litt tid på å bli trygg i øvelsene – særlig de som ligner sånn på hverandre. Og det er ok, da må vi bare trene litt jevnt og lett på det. For sånn er Scala, vi må ikke nitrene og konsentrere for hardt på øvelser hvor hun syns det er vanskelig å tenke seg fram til rett handling, da bærer hun med seg tanker og bekymringer og blir mer og mer usikker. Bedre å gjøre det lett og lekent, og la henne lykkes 1-2 ganger.

Avstand
Vi har sett litt på avstanden også, og dette med å bruke beina for å «tvinge» henne til å sette/legge seg bakover fungerer veldig fint. Men hun er mye mer signalvar enn Nansen, og jeg må være nøye på å skille mellom hvordan jeg bruker kroppen og beinet for å føre henne bak i dekk og bak i sitt. Med litt terping på dette, blir det helt sikkert fin-fint. I alle fall til klasse 2 :D

ELLERS! skal jeg prøve å lage ukesoversikter over hva jeg skal trene på. Nå halter jo Scala, så da holder vi oss nok til hold fast-øvelser innomhus til beinet er helt bra. Også savner jeg Nansen for tiden, skikkelig. Fine, fine hunden! Det er godt å vite at han har det som plommen i egget der han bor nå, men noen ganger er jeg bare egoistisk og skulle ønske at jeg hadde ham selv. Da er det bare å minne seg på hvorfor han ikke bor her lenger – vi har ikke tid og energi til to aktive og så fundamentalt ulike hunder i lengden, og både Nansen og Scala fortjener eiere som har tid og energi til å gi dem det de trenger. Sukk.

Nansen i skogen

Nansen