Formiddagstrening

Jeg har vært ute og reist i helga, så batterierene er rimelig flate; men når Therese og Siri inviterte meg med på formiddagstrening ved Nidarøhallen så kunne jeg jo ikke si nei. Det er tross alt tre uker til vi skal debutere i LP2!

Først tok vi full pakke med ruta. Metoden funker knall på Scala, men hun er bittelitt rusten på stoppen. Jeg fortsetter med samme metode i minst 2 uker til, før jeg begynner å gjøre det mer konkurranselikt. Jeg kan bli flinkere til å bruke så lange avstander at hun ikke ser leken særlig godt, da, og vurdere å øke til to repetisjoner uten leke. Dessuten må jeg sørge for at vi hver gang får en førsterepetisjon med at leken ligger ute når hun kommer ut av bilen, slik at hun forventer at leken skal være der selv når hun ikke har sett meg legge den ut.

Neste økt gjorde vi som vi skulle, og fikk Therese til å kommandere oss i fvf. Scala starta med å være skikkelig ukonsentrert, for hun hadde lyst til å løpe ut i ruta! Etterhvert ble det veldig mye bedre, og hun gikk langt, altså! Og helt uten belønning før Therese løste oss ut. Mot slutten ble hun litt tyngre i stumpen, men det virker som om hun tok seg greit inn hver gang hun begynte å falle ut – og hun ble veldig glad for å få hurra og ball etterpå! Vi tok enda en kort kommandering, og da fikk jeg streng beskjed om å se opp slik at jeg ikke sjangla rundt på banen. Dette skal vi fortsette med, selvfølgelig ble jeg overrasket over hvor langt Scala kan gidde å gå uten belønning, og veldig greit å få tilbakemelding på alt det teite jeg finner på. Så to uker til med å bli kommandert lengre og kortere strekker i intense fvf-økter, og heller fokusere på teknikk og detaljer når vi trener alene. Etter det må fvf-treningen rundt folk og hunder bli mer lik fvf-trening alene, og jeg bør ha lært meg å gå lange og fine fvf uten å bli kommandert – slik at jeg kan ignorere kommanderingen litt. Greit å unngå at Scala forventer noe annet når hun hører at vi blir kommandert enn når jeg kjører showet helt selv.

Siste økta ble det litt blandings av diverse. Vi startet med apporten, og igjen var jeg flink og gjorde som jeg skulle. Vi tok det helt ned på lavt nivå, og hadde en rolig og avslappet økt med å i 80% av tilfellene løpe forbi meg med apporten. Helt først tok vi et par repetisjoner av kun avleveringen, for å sikre at vi hadde ro og godt grep. Mot slutten av økten ga jeg henne lengre avstander, deretter begynte jeg å blande inn fvf med apporten, og etterhvert også innsitt (men uten avlevering, og jeg kastet fortsatt godbiten vekk fra meg). Vi hadde vel en eller to repetisjoner med avleveringer, og de var ikke perfekte men mye bedre enn tidligere når jeg har herjet det opp for mye. Vi tok til og med et forsøk med at jeg kastet apporten, men da uten hverken innsitt eller avlevering – hun skulle bare løpe forbi meg for å få godbit. Jeg tror jeg har vært lur nå! Vi brukte også bare vannapporten hele veien i dag, og så skal jeg kun bruke treapporten inne/hjemme hvor hun nå ikke har noen tendenser til tygg/kast. Vi rykker stadig fram i køen.

Apportøkten ble forholdsvis lang, men også rolig. Derfor tok vi noen få repetisjoner med dekk og stå under marsj. Først minne henne på hvordan man gjør det med baklengs marsj (hun måtte ha en første prøverepetisjon på begge før hun gjorde det perfekt på andre repetisjon). Jeg kommanderte henne som en mannevond SS-soldat med pms, og det er tydeligvis lurt. Stå under marsj satt fint, mens dekk under marsj fortsatt fort blir litt klønete før hun har oppdaget at det går an å gidde å legge seg helt ned. Det er ikke noe jeg orker å bekymre meg for, den kommer til å sitte bra nok før vi skal inn i ringen så lenge vi fortsetter å trene som nå.

Til slutt tenkte jeg bare å teste avstanden, og det ble jo interessant. Hun kunne ikke sette seg opp, hun. Vi fikk løst det, men da belønnet jeg to ganger på rad at hun satte seg opp på tross av at hun hoppet opp med stumpen, og vips hadde vi en ny vri på øvelsen. Vi gikk tilbake til 2 meters avstand, og fikk bort hoppet – men der fikk jeg meg en advarsel. Jeg tror ikke vi har ødelagt oppsitten, men jeg må være langt mer nøye på det der framover for at det ikke skal bli et problem.

Jeg syns vi fikk en fin trening selv om jeg ikke var i fyr og flamme; Scala sørget for det der med energi og glede og sånn uansett. I det siste har jeg vært mye flinkere til å oppfatte «feil» i treningen som informasjon – og ikke feil; og det har ført til mye godt. For det første blir jeg ikke irritert når ting går galt (noe som gjør at Scala slipper å bli usikker), for det andre har jeg blitt flinkere til å reflektere over feilene og finne løsninger på dem, og sist men ikke minst har jeg en mye sterkere følelse av å ha lykkes etter å ha trent! Gladere, hund, bedre trening og større mestringsfølelse kan jo ikke være feil. Så nå fortsetter vi uka med småtreninger på detaljer, og så blir det en lengre trening lørdag formiddag. I kveld er det cup, så det blir ingen fellestrening denne uka – og siden jeg skal være med og arrangere og skrive skal vi ikke delta på cupen heller. Nå må jeg ta meg en høneblund før jeg forhåpentligvis får gjort noe flytteforberedelser!

Reklamer

Ukas småtrening

Jeg får vel gi er lite resymé av småøktene vi har hatt denne uka. Vi har fått til bittelitt trening hver dag, og med denne damen er det ikke stort mer som trengs for å nå målene våre.

Målene vi har trent mot nå, er kommandoforståelse og trygghet på stå og dekk under marsj, attityde over lengre strekker i fvf, og apport uten tygg.

I fvf nærmer vi oss noe. Forventningene til øvelsen er tydelig skrudd opp mange hakk, og det virker uproblematisk å leke med ulike lengder og variasjoner i fvf. Jeg har introdusert godbiter som mellombelønning igjen, og det ser ut til at vi er ferdige med pendling og dulting etter godbiter. For denne gang… Jeg driter i slurv og små unøyaktigheter nå, det er ting vi kan pynte på når vi har rett innstilling og energi gjennom en lang fvf! Her er det i alle fall rett og slett jeg som må utfordres til å strekke strikken, så neste gang jeg trener med noen skal jeg be om å bli kommandert og evt at kommandanten frir oss ut av øvelsen.

På dekk og stå under marsj trenger vi fortsatt å repetere etpar ganger med baklengs marsj før det funker fra fvf. Likevel, hun hverken blander eller prøver seg på sitt, så vi er nærmere!

Apporten er interessant. Hittil tror jeg nok at det er jeg som har fått bedt læring av øktene vi har hatt, men det er jo kanskje det viktigste at jeg lærer hvordan jeg skal trene henne rett. Apport blir veldig fort veldig gøy, og tyggingen kommer fram når intensitet og forventninger øker. Så her kan jeg med fordel kjøre korte, rolige økter, og fokusere på innkomst og avlevering (og fortsette å kjøle ned Scala og forventningene hennes med å ofte belønne bare at hun løper forbi meg med apporten). Farta kommer av seg selv med spenningen ved å vente på å få løpe ut etter en kastet apport, og når avstanden øker. For å komme til denne konklusjonen, har jeg selvfølgelig trent alt for lange økter, hatt det altfor morsomt, kjørt på altfor mye og uten unntak framprovosert rygging i løpet av økta. Tjihi!

Etter dagens miniøkt fikk Scala redde en barnecroc som lå og vaket i Theisendammen.

20140613-155802-57482949.jpg

Ellers er salget av leiligheten offisielt i gang. Vi har hatt takstmann på besøk, som mente altingen var i god stand (selv om badet selvfølgelig begynner å bli gammelt); og i går rakk vi såvidt å bli ferdige med å flytte ut møbler og sette ut blomster før fotografen kom.

20140613-160222-57742723.jpg

20140613-160222-57742323.jpg

Typisk norsk visningshjem, hehe. Det ble jo ganske fint, men også veldig tomt. Rart med gjenklang i leiligheten…lurer på hvordan det blir når vi skal prøve å fylle et helt hus!

Trene mot LP2

I pinsehelga hadde vi veldig hyggelig besøk av svigers, men 2. pinsedag kjørte de hjem tidlig på formiddagen for å få med seg diverse severdigheter og kaffeserveringer på veien sørover igjen. Det gjorde at jeg akkurat rakk å kaste meg med på trening med Siri og Therese!

vi var faktisk de aller første som kom, 10 minutter før avtalt møtetid; hvilket naturligvis gjorde meg så stolt at jeg måtte sende Therese følgende skrytebilde:

Førstemann

Scala var herlig å trene med i går. Hun har mer initiativ og engasjement i treningen nå, og det gjør at jeg ikke trenger å gi så mye av meg selv for å få henne i rett modus. Det passer formen min utmerket, flink hund!

Scala hadde insistert å ta med en halvflat fotball som har ligget på plena noen uker, så vi startet med å legge den i ruta og gå fvf. Så skulle hun få løpe i ruta og hente ballen som belønning. Det ble litt for mye motivasjon, hehe. En ekstremt intens, men veldig lite pen fvf hvor hun hadde problemer med å konsentrere seg om oppgaven, men hun løp som en rakett ut i ruta når hun endelig fikk lov! Såeh. Fotball er litt for kult til å bruke som belønning, altså.

Vi kjørte noen rette innkallinger også, og de har begynt å få bedre fart. På korte strekker er det helt ypperlig, på lengre strekker kommer forventningene inn og hun får teite hjortehopp ca midt på, og må hjelpes litt for å komme inn i utgangsstilling. Jaja, sånn går det når man er teit og setter på stoppen for tidlig – og glemmer å ta rette innkallinger. Vi fortsetter å kjøre til vi har knall innkalling igjen, i rett avstand, og så får vi sette på stoppen når vi er klar for det. Vi er på vei!

Vi hadde også en ganske lang økt med apporten. Metallen tar hun, men hun syns den var ekkel nå – så da holder vi den innendørs litt til, helt til hun har blitt tryggere på den. De andre apportbukkene tar hun gjerne, og det er jo knall at hun har et så positivt forhold til dem! Vi har kommet langt med apporten hjemme, men jeg ser at jeg må gå flere skritt tilbake og gjøre det enkelt for henne når vi trener ute – og særlig blant andre hunder og folk. Det ble mer slurv og kasting på apporten. Dessuten skal vi trene mer på innsitt med treapporten, for den er litt lengre enn plastapporten og derfor blir det vanskelig for henne å sette seg inn i utgangsstilling når hun er mest vant med plastapporten. Jeg tror vi skal kjøre med de samme apportøvelsene (i variasjon) gjennom hele sommeren, og heller tenke på fart og galskap til vinteren; dette fungerer ypperlig, men vi trenger mye mer tid for å få stabilisert en pen apport.

Den siste økta fokuserte vi på stå og dekk under marsj. Som Therese påpekte, er Scala ikke særlig god på å forstå ord, så jeg må uttale kommandoene ekstremt tydelig. Jeg syns det er litt ubehagelig å brøle dekk! og stå!, men så lenge Scala er glad og forstår hva jeg vil så er det vel helst det jeg bør tenke på. Reaksjonene og bevegelsene er bra, sa Therese, så da er det bare kommandoforståelse og trygghet som må trenes på framover.

Vi slang på noen repetisjoner med avstand, på drøyt 5 meters hold. Ittno problem, sa Scala. Pene, raske neddekker, og pene, raske oppsitter. Mye ball, much wow, og dette skal vi bare holde ved like.

Etter treninga tenkte vi å vise Siri hvor teite løve-hjorte-bevegelser Scala har i lek, og hvor gærne Ymse og Scala er når de leker. Vel, Scala var litt for sliten hun, til å ta helt av, men de lekte bra en stund likevel. Litt blod kom det og, som vanlig. Teite, uforsiktige hundene! Da vi kom hjem brukte Scala for første gang lang tid på å roe seg ned etter treninga, hun gikk rundt og peip og tygde på tyggebein og var rastløs en time eller to før hun slukna. Jeg skjønte hvorfor da jeg skulle ta henne med ut på tur etterpå – hun hadde fått en innmari tøft hakk i øret, og som den fine damen hun er syns hun nok det var grusomt smertefullt. Stakkars lille damen som har så ømme ører, hihi. Det er bare et bittelite hakk, og det så rent og pent ut, så det skal få gro av seg selv. Scala har blitt badass!

Kul hund.

Jeg har en kul hund. Det har jeg vært ganske sikker på i snart to år (ja, for hun ble jo to år for etpar uker siden, fine hunden!), men for hver måned som har gått siden august 2012 har jeg blitt enda mer sikker på det. Jeg har en kul hund! Og hun blir bare kulere og kulere! Flaks.

Det har nemlig skjedd noe rart med hunden min den våren her. Jeg mistenker at hun har blitt voksen. I alle fall nesten. I løpet av disse månedene har hun på en måte blitt hardere i hodet, litt tøffere, eller mer selvstendig – jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det… Resultatet er i alle fall at hun er en enda kulere hund enn hun var før hun ble voksen. Jeg har hele tiden likt det ved henne, at hun er litt tøffere enn en hel del jaktgoldens, at det er mye kamp i henne og at hun er selvstendig og ikke så myk at jeg må gå på tærne rundt henne; men nå har de egenskapene på en måte blitt tydeligere. Hun er fortsatt latterlig lydig; men hun er ikke lenger lydig «fordi jeg sier det», men fordi det har blitt vane, vi har blitt samkjørt i hverdagsreglene våre. Også hender det at hun er ulydig! Enkelte ganger syns hun det er unødvendig å bli ropt inn, eller å måtte holde den eller den siden av veien, og da ser jeg på ørene at hun hører, men så gir hun meg fingern og later som ingenting. Og jeg liker det! Hun får ikke vinne på det, naturligvis, men jeg liker at hun tester grenser og viser viljen sin litt.

At hun har blitt sterkere mentalt og fått mer attitude gjør samarbeidet vårt bedre, vi blir jevnere. Hun har til tider hatt tendenser av å føles som en fjernstyrt bil, men nå er det et individ med klare meninger og en synlig vilje vi lever med, og jeg jobber med. Jeg ser det i treninga også, hun tar mye mer initiativ, tar det ikke personlig om hun gjør feil, og viser tydelig hva hun mener om mine avgjørelser. Artig!

Vi hadde høye forventninger til Scala, men den jaktgolden som kommer i hus etter henne…det kommer til å stilles høye krav til den, stakkar.

Også har vi trent! Faktisk. Ordentlig også, så det må jo rapporteres. Jeg må bare gå tur med den kule hunden først.

Ok, da, så kan jeg blogge litt.

Det er ikke mye nytt å melde herfra, altså. Eller, tja, vi har jo kjøpt hus, og det er jo både mye og nytt; men vi flytter ikke før i august så jeg føler ikke det er nytt helt ennå.

Vi driver med noen småprosjekter i forbindelse med det nært forestående salget av leiligheten. Scala er en av flere gode medhjelpere som har bidratt til å ordne i blomsterbedet utafor oppgangen vår.

20140606-123902-45542638.jpg

Hun har også vært på øyenlysning, og var fri for alt de sjekket. Det ble feiret med SPA-opphold i noe Scala insisterte på at var en bekk.

20140606-124025-45625281.jpg

Vi har også meldt oss på LP2 på NKK Trondheim, og det er bare en måned til, så vi må vel begynne å trene seriøst snart. Det skal være mulig å få på plass de siste bitene før konkurransen, men det spørs litt på formen min og arbeidet med å få solgt leiligheten. Uansett blir det greit å få konkurrert litt, om ting mangler tar vi det som trening og står over øvelser om nødvendig.

I dag har vi besøk av Ymse, og han er søt, hehe!

20140606-124401-45841507.jpg

Fortsatt liv. Rai, rai.

Formen er fortsatt ikke helt bra, så det blir lite trening – men nå er det i alle fall bedring å spore! Og om jeg bare husker det, skal jeg printe ut en ny treningstavle for Scala & meg i dag. Den baserer seg på samme system som jeg har innført tidligere, men skal gi en større oversikt over alle øvelsene samt de viktigste momentene innenfor fvf. Bildebevis kommer med tid og stunder!

Selv om formen ikke er knallbra, har vi rukket å trene litt (og sove masse etterpå, hehe). Siden jeg blir såpass fort sliten, er det lettest å få trent på dagtid i helgene, så jeg har god tid til å komme meg etterpå – men da vil vi jo ofte gjøre andre ting også! På den andre siden er det ikke noe stress å trene bittelitt inne hver dag, så der må jeg (igjen!) skjerpe meg litt. Uansett ser det dessverre ikke ut til at det blir en debut i lp2 i mai, men jeg kan jo fortsatt håpe på å få det til i juni?!

Det er faktisk ikke mye som mangler, sånn egentlig, og jeg har en enkel hund som syns det er kult å gå konkurranse selv når hun ikke er helt god på alle øvelsene – så lenge jeg sier hun gjorde det bra er hun strålende fornøyd. Og man trenger faktisk ikke 10-ere og 9-ere over hele fjøla for å få opprykk, liksom, selv om jeg innbiller meg det iblant. Det viktigste er at vi fortsetter å satse på attityd og morskap i fri ved fot, slik at hun ikke mister luven allerede der, at vi fortsetter å smådille med sitt og dekk under marsj så hun husker å høre med ørene og reagere med kroppen, og at vi opprettholder den raske, fine sitt/dekk-vekslinga hun har i avstanden nå, så hun ikke plutselig fryser i dekk og syns det krever en umulig kraftanstrengelse å jumpe opp i sitt. En del av øvelsene fullfører hun på et vis uansett, i ren fryd over å få løpe kombinert med pliktoppfyllende lydighet; slik som ruta, hopp over hinder og innkalling med stå. Det kan likevel være en fordel å hjernevaske damen litt mer på å løpe rett gjennom ruta og ikke mot en kjegle, men med tanke på at vi har trent ca ingenting på det og hun tar det innmari raskt ser jeg ikke på det som noen stor utfordring.

Likevel er det noen ting vi må ta tak i, nå. Den ene tingen er apporten. Vi har nå fått bort tygg i nærheten av meg, vi har lykkes i å bryte forventningene om at det skal skje noe vanskelig og frustrerende nær meg. Samtidig har vi ikke løst at innsitt og avlevering er vanskelig og frustrerende. Hihi! Jeg tror det er særlig avleveringa som er nøkkelen her; vi har hatt flere innsitter uten avleveringer (og rett i belønning) hvor det ikke har vært noe problem. Utfordringen er nok at jeg har lært henne jaktavlevering, forfra, med snuten rett mot håndtarget; men det er jo helt umulig fra utgangsstillingen. I alle fall med vår kombinerte fysikk og koordinasjon. Så jeg må rett og slett ut på stuegulvet med apport og godbiter og trene inn en ny avlevering for apporten. 1-2 økter om dagen i etpar uker bør gjøre at vi har stålkontroll på den, akkurat som samme framgangsmåte ga oss en ypperlig dummyavlevering.

Det andre vi må ta tak i, er fellesdekk. Hun er jo vant til å bli lagt ned for å ta pause/være lydig; og nå har hun fått det for seg at det er pause også i fellesdekk! Bah! Jeg har jo som skrevet tidligere forsøkt flatdekk, og å øke forventningene til dekken, men flatdekk var så vanskelig at jeg ble lei og i sfinxdekken med kjempeforventninger ruller hun like fordømt over på sida etter en stund når hun ligger i fellesdekk (ikke enkeltdekk, da, men atte…). Jeg kan ikke korrigere henne på noe sånt heller, da blir hun bare usikker og syns øvelsen blir guffen. Så nå må vi rett tilbake på å terpe flatdekk. Det er tre ting vi særlig må trene på innomhus her:

  • å klaske rett ned i flatdekk
  • flatdekk i og fra utgangsstilling
  • forbli i flatdekk, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør

Og dette skal gå! Det er ingenting i hele verden hun ikke kan lære, ca, så det er bare tull av meg å si at det blir for vanskelig. Så det! Når flatdekken blir trygg, og vi etterhvert får trent den trygg ute og sammen med andre hunder og med forstyrrelser, tror jeg det skal ca ingenting å gjøre den klar for at jeg er i skjul; men om vi skal prøve lp2 snart kommer jeg til å bruke vanlig dekk. Hun kommer til å rulle over, og vi vil få trekk, men ikke mer enn at det går fint. Denne øvelsen vil jeg ikke gjøre noe overilt med før jeg vet at den er helt klar.

Dessuten skal jeg begynne å forberede damen på lp3. Apport over hinder er kult i seg selv, det har hun prøvd tidligere og fikk til så lett som en plett (med unntak av innsitt/avlevering), så der trenger jeg ikke mer enn å terpe innsitt og avlevering som for apporten i lp2. De andre småøvelsene og småendringene av øvelser kommer nok også til å gå seg til raskt med litt øving, med unntak av avstanden hvor vi skal ta for oss en hel del terping av kroppskontroll og låsing av bakbein. Metall og neseprøve, derimot, er noe som må læres inn og øves på. I første omgang skal jeg bare øve masse på å holde og avlevere metall, og gjøre det til en fantastisk sensasjon hver eneste gang. Hun apporterer metallen ute, men under sterk tvil; så jeg vil bygge den grundig opp med sterke forventninger og mye hurra. Kun gradvis vil jeg lære henne å plukke apporten fra bakken, og deretter sakte ta den med ut og legge på avstand og fart. Den må ikke få lov til å bli ekkel! Neseprøve er bare å lære inn (høhø, bare), det tror jeg hun kommer til å synes at blir gøy. Der også trenger jeg apportinnsitt og -avlevering først, så jeg drøyer den til det er bedre på plass – og så skal vi starte treninga Heidi Billkvam-style.

Sånn! Nå har jeg blogget. Flink pike!

En dag – 1. mai

Et lite bilderesymé av 1. mai, da vi ikke gikk i 1. mai-tog selv om vi var enige i at det var gode grunner til å gjøre det. Smekk på lanken til vikarbyråene!

Dagen startet seint, fordi jeg og Scala i det siste har utviklet B-personlighet. Klokken er ti før vi er ute av senga, og jeg spør Scala om hun har lyst til å gå tur.

Scala vil gå tur

Vil Scala gå tur?

Damen svarer prompte med å brette opp leppa og kaste seg over meg, og jeg får meg en skikkelig rundvask før hun tasser fornøyd ut på gangen. Scala vil gå tur.

Going in for the kill

Going in for the kill

Nesten hjemme fra tur i sånn ca ellevetida. Scala fortjener en godbit, sier hun. Ettersom hun er søt som sukkertøy, får hun dessverre ofte medhold.

Scala er søt som sukkertøy

Søt som sukkertøy

Vi oppdager at vi ikke har brød, og knaptnok pålegg. Så det blir to rundstykker, scones og eggerøre til frokost. Ikke så veldig synd på oss.

Frokostbordet

Frokost

Klokka rekker å bli halv ett før sekken er pakket og vi er klare for tur!

Tursekk

Tursekk

Scala er bare sååå glad for at alle blir med på turen!

Scala er glad for at Ulf ble med

GladScala

En times trasking senere tar vi en pust på en benk. Scala sniker seg opp i fanget for koz lzm.

Scala sitter på fanget

Koz

I tre-tida spiser vi niste.

Vi spiser niste

Omnomnom

Klokka er fire, og vi nærmer oss hjemme igjen. Det snør av og på hele dagen, og på Kobberdammen har snøen lagt seg. Juhu!

Scala ruller seg i snøen

Scalarull

Scala ruller seg i snøen

Rullings

Klokka fem er det middag. Siden vi har lørdagsfølelse (og kjøleskapet er ca tomt), blir det risengrynsgrøt!

Risengrynsgrøt

Omnomnom2

Klokka har blitt seks. Vi ser noe random på tv, Scala sover. Dypt.

Scala sover i sofaen

Snork

Klokka sju er Scala fortsatt forholdsvis groggy.

Scala får cos og er trøtt

Kos i sofaen

Rett før klokka åtte er vaktmesteren ute i det vakre maiværet og tar ned flagget. Vi er takknemlige for påminnelsen, og rekker å ta inn flagget vårt før kl 8 for en gangs skyld!

Vaktmesteren tar ned flagget i snøstormen

Pent vær

Klokka ni spør jeg Scala om hun har lyst til å kveldstur. Hun er ikke uvillig, og feirer med å buffen til Ulf.

Etter turen er det lights out for minidamen!

Scala har sovnet i senga vår…

Scala på rosa pute

Tilståelser

Formen er veldig variabel for tida, og stort sett insisterer den å variere mot det negative holdet. Derfor har det blitt litt tynt med både trening og blogging de siste dagene (ukene!! Hjelp). Det er ingen vits i å trene når hodet og kroppen min ikke er med, noe jeg beviste ovenfor både meg selv og Scala da vi dro på fellestrening i går ettermiddag. Jeg hadde egentlig mest lyst til å bli hjemme og sove, men så var det min tur å ha på gul vest og være «ansvarlig» og hyggelig mot nye og sånn, så da følte jeg jo at jeg måtte. Og da kunne jeg vel like gjerne ta med Scala og få trent litt?

Nei, det kunne jeg ikke like gjerne. Vi fikk en fin fvf-økt; eller, fin og fin fru Blom. Men den var en forbedring i forhold til tidligere med tanke på det mijøet vi var i og de forstyrrelsene vi hadde. Det første Scala gjorde da hun kom ut av bilen var å få krøllhale og bust fra stumpen til nakken idet vi gikk forbi en veldig lekker strihåret vorsteh-mann (ei bittelita golden retriever dame som tøffer seg sånn for en schvær og barsk bartemann ser skikkelig teit ut, faktisk); og etterpå gikk hun ok fvf forbi. Så det må vi jo være fornøyde med, selv om hun ikke var like intens og fokusert som jeg skulle ønske. Jeg øver meg nemlig på å være fornøyd med forbedring, hihi. Vi hadde også etpar ok enkeltdekker (trakk ut tida selv med vanskeligere forstyrrelser enn ever siden vi begynte å ta tak i dette; gryntegriser og pipeballer og masse masse hunder, lxm). Men så var jeg ute og sykla med både apporten og dekk/sitt fra stå. Tilbake til stuegulvet med klasse 3/elite-avstanden, den må vi få orden på. Hun har blitt flink til å rygge, da…

Ellers har vi jo trent litt sporadisk i det siste, Therese har vært flink til å dra oss med på søndagstreninger. Hurra for det, i alle fall!  Og der er det noen oppturer: apporten er faktisk på vei til å bli riktig bra (det ble noe tull i går, men det var nok fordi jeg var litt irritabel og sliten, og Scala blir jo usikker og teit av det). Hun kan nå komme helt inn på plass uten tygg, og jeg har begynt å introdusere det å sette henne igjen med apporten i munnen og så kalle henne inn. Med apporten er det alfa omega at hun får til i 99,99 % av tilfellene, for hun blir bare usikker om jeg korrigerer – og da kommer det tygg igjen. Hun blir i det minste veldig glad av å se apporten, så det er et pluss.

Hopp har også begynt å bli veldig bra. Vi setter på sitt på den andre siden en gang i blant, og har nå også begynt å sette på utgangsstilling og et minimum av lydighet før hoppet. Ingen tvil om at hun har et veldig driv mot hoppet og beyond (YES!), så her har taktikken lyktes. Hadde Therese lastet opp de filmene hun tok av oss for etpar uker siden, kunne jeg ha vist at Scala også har apportert over hinder! Hun fikk litt veiledning på vei inn igjen, og vi kutta innsitten, men det er jaggu meg ikke mye som skal til før vi har den øvelsen også. Fikse apporten ferdig- så har vi den!

Fvf er også på bedringens vei. Det er mer å ta tak i; jeg vil fortsatt ha mer intensitet og bedre attityd, og vi trenger å gjøre den vanskeligere og lengre for å kunne konkurrere – men det kommer seg! Nå bare gjør jeg henne vant med at fvf kan vare veldig lenge, og så belønner jeg med leke for at hun skal bli riktig høy. Jeg kan kanskje begynne med det jeg gjorde før klasse 1 i tillegg, at jeg i perioder/økter belønner EKSTREMT mye for feks venstrevendinger slik at hun drar opp forventningen i løpet av programmet. Høye forventninger fungerte i alle fall veldig bra på henne… Jeg tror jeg kunne hatt godt av et inspirasjonskurs i fvf, av noen skikkelig dyktige folk. Hmhm. Og jeg som hadde lovt meg selv at jeg ikke skal gå noe mer kurs før vi er i klasse 3. Æææsj.

Åh. Og vi går mye tur! Det ble jo plutselig vinter midt i mars, så vi har fått noen fine morgenturer med ski. Nå er det ordentlig vår igjen, men se så fint det var for bare noen dager siden:

Scala i skisporet

Morgentur

Vellykket treningsuke!

Jepp, dette har vært en veldig bra treningsuke! Tror definitivt den «nye» måten å planlegge treningen på fungerer for meg; jeg får fokusert på enkeltøvelser, men får også med helheten. Og når uka er gått, sånn som nå, vet jeg hva vi har vært gennom og hva vi skal gjøre videre neste uke!

Vi har trent to ganger siden sist jeg blogget; den første treninga var en sånn som jeg tenker at jeg skal gjøre hele tida men som jeg sjelden gjør. Nemlig å ha med leke på tur og trene bittelitt i løpet av turen! Sånt gjør det veldig overkommelig å komme seg gjennom treningsplanen i løpet av uka, og nå som vi bare har en hund ser jeg at Scala fortjener litt mer spennende turer enn å bare fjolle rundt i skogen med oss. Det blir selvfølgelig fortsatt mye løping løs i skogen, og så lenge hun ikke har løpetid eller skader så blir det jo lange skogsturer med andre hunder.Men særlig på de kortere båndturene er det greit å få inn litt større opplevelser enn å tisse i vegkanten.

Trening 1:

FVF
Vi fortsatte på prosjekt «øke lengden på fokusert og engasjert fvf», og nå kjente jeg at det begynte å løsne med tigginga og pendlinga! Selvfølgelig en lang vei igjen å gå, men utrolig digg å kjenne at vi er på vei dit vi vil. Tok to korte, en superlang (hvor hun falt HEEELT ut men fant til bake selv –  jeg prøver å begrense disse men når det først skjer syns jeg det er viktig at hun løser det sjøl enn så lenge) og så en kort og en halvlang hvor hun var helt med. Jeg kjører rett og slett samme taktikk på Scala som jeg gjorde på Nansen; jeg må være så uforutsigbar at hun er på tå hev gjennom hele fvf-programmet! Ok fornøyd med økta, men jeg skulle unngått det altfor lange strekket hvor hun pendlet og falt ut.

HOLDE FAST
Dette har vi også trent en del på inne. Inne trener vi på sitt & hold fast, gå & hold fast og innsitt & hold fast, mens ute setter vi på øvelser med å kaste godbit bak når hun kommer inn med apportbukken. Det var det siste vi gjorde da vi var ute, og så kjørte vi litt av innsitt og gå & hold fast. Det begynner å løsne, men blir apportbukken for moro så kaster hun den i munnen. Så det er nok en lekegreie som kommer fram nært meg hvis hun tenker for mye på hvor gøy vi skal ha det. Ser ut til at strategien vi kjører her fungerer fint, mye har løsnet, så det er bare å trene på! Jeg var superfornøyd med denne økta.

AVSTAND
Igjen: det fungerer å være målbevisst og ha planlagt hvordan man vil nå målet! Hihi. Vi jobba med posisjonsendringer og teknikk, og det er flere ganger hun gjør rett nå, enn det var tidligere. Helt greit, men hun var litt for vill i fletta til å egentlig pirke så innmari på bevegelsesmønsteret. Greit, da tar vi det heller inne en stund, evt når hun er i litt roligere gjenge. Det blir ikke akkurat mye tid til pauser når man trener sånn i løpet av en tur! Ja, og så låste hun seg i oppsitten en gang.

Vi bare kjører på, vi! I dag var vi og trente med Therese og Helle, som har en nydelig mallegutt på 6 mnd. Jeg ble sjarmert i senk av lille (SCHVÆRE) pøbeldyret, syns sånne belgere er helt fantastiske helt til de oppdager at de har meninger. Ups.

Trening 2

FVF
Ja, vi jobber fortsatt med det samme. Tok kun en superkort, en ganske kort og en noe lengre, og det var en fantastisk følelse å gå med henne i dag! Så da var jeg lur og sluttet der. Jeg vet ikke om vendingene hennes var helt tipp-topp, det gadd jeg ikke en gang å tenke på – nå er det intensitet og lengder som betyr noe. Og jeg er knallfornøyd! Vi skal ikke slippe fvf nå, slik vi har gjort tidligere; vi guffer på med fortsatt fokus på dette neste uke, i tillegg til en ting til…

HOLDE FAST
Holde fast var jo liksom fokuset vårt denne uka, ved siden av intensitet i fvf. Og det løsner! Jeg skal tenke litt før jeg bestemmer meg for en plan for neste uke, men det kjennes lurt ut å beholde dette momentet som fokus enda en uke, og så etterhvert sette sammen hele øvelsen – før jeg går videre med fokus på noe annet.

AVSTAND
Inspirert av Therese som er mye flinkere enn meg til å være lur i treninga, trente vi på dekk/sitt. Ups, da. Jeg må gå tilbake og fokusere på det en stund, og få det knallbra på 7-10 meters avstand før jeg kan tenke på å ta stå-en ut. Hun låste seg fælt i dekken og klarte ikke å komme opp på sitt-kommandoen. Sånn typisk «åååh jeg trodde liksom vi var ferdig med det der»-greie. Man er aldri bare ferdig med en greie. Man må trene på det og holde det ved like! Tror det løsna utover økta, da, så nå skal vi bare holde det ved like og stabilisere, og etterhvert øke avstanden.

FORFLYTNINGER
Hurra! Det var nysnø og nybrøytet og glatt og vanskelig føre, men her er det bare å jobbe på og så blir forflytningene veldig bra! Forflytninger mot høyre er på pirkestadiet; mot venstre har vi et issue med at hun kan falle ut og at hun ofte ender opp 10 cm for langt fra meg etter stegene. Forover er ikke noe problem, mens bakover begynner hun å få en veldig fin og rett rygging, uten at jeg bruker godbit eller kroppspråk for å rette henne inn lenger. Åh, hvis det fortsetter slik kommer hun til å få nydelige forflytninger, hurra!

INNSITT
Vi trente litt på innsitt også, vi; siden det var noen der som kunne se på. Mye som føltes mye bedre enn sist trening, og flere gode innsitter, men det er fortsatt for ustabilt. Vi må huske på å trene litt på dette i blant, altså.

Jeg var generelt knallfornøyd med hele treninga i dag, bortsett fra at jeg ser at jeg har vært dum på avstanden og må ta ordentlig tak i det. Innomhus skal vi fortsette med holde fast og stå/avstand, samt at vi i tillegg kanskje bør se litt på venstre- og bakoverforflytninger og innsitt. Ute blir det fortsatt fokus på fvf, og klasse 2-avstand. Hvis det er føre for det utover uka bør vi vel se litt på apporten også, og kanskje plukke fram dekk under marsj og stå under marsj igjen. Kanskje også hopp, innkalling og innkalling med stå skal få plass på planen! De er jo i utgangspunktet begynt å falle på plass, men nå må jeg passe på at de ikke går i glemmeboka. I alle fall hadde det vært ok å få trent på det én gang i løpet av uka. Ruta tror jeg vi holder litt på vent til vi har fått på plass alle de andre tingene vi jobber med for tida.

Sorry, Ingen bilder i dag. Bu.

Trening!

Vi trente med Therese i går. Jeg glemte selvfølgelig å ta med meg den fine, nye planen min, men det var ikke så vanskelig å huske hva jeg hadde planlagt så det gikk jo fint.

FVF
Planen var å få rett modus og intensitet i fvf, og det fungerte forsåvidt fint; men vi oppdaget noe interessant også. Jeg belønner ubevisst ved ganske lett gjennomskuelige intervaller… Det gjør at Scala først begynner å dutte hånda mi for å få belønninga si, og så faller ut (og pendler) i en meter eller to, før hun kommer inn igjen. Vi jobba litt med det, og hovedsakelig uten vendinger. Rette strekker er absolutt det vanskeligste! Jeg har en plan for hva jeg skal gjøre med dette: for det første skal jeg i en periode belønne 90% med lek, for å unngå den forventningen om godbit fra venstrehånda – og samtidig få opp intensiteten og kondisen i fvf. Dessuten skal jeg faktisk begynne å telle steg, og planlegge lengdene/strekkene og evt også mønsteret før jeg begynner å gå, og huske på å variere lengde og innhold VELDIG MYE.

Det er på tide at vi får opp utholdenheten i fvf også, og jeg tror dette både handler om en mental utholdenhet (og sterk forventning om god belønning) og fysisk utholdenhet; en god fvf må jo være ubehagelig for en hund som Scala, som virkelig strekker seg og låser nakken når hun er i posisjon. Vi må trene ofte på dette, slik at det er lett som en lek og hun slipper å slite med melkesyre når vi går konkurranse!

Enkeltdekk
Igjen var planen å få opp intensiteten, slik at Scala ligger og venter på meg – i stedet for å ligge og slappe av. To enkeltdekker lå hun og været etter noe spennende, den andre enkeltdekken hun gjorde det korrigerte jeg. Full fest som belønning på begge to. Så la jeg henne annerledes et par ganger, og det ble lettere for henne å fokusere på meg, og det ble fine resultater. Vi holdt det på 10-20 sekunder, neste gang må vi øke til at en av enkeltdekkene er forholdsvis mye lengre!

Forflytninger
Forflytninger mot høyre begynner å bli VAKRE! Jeg kan nå gå to fulle steg mot høyre, og må bare huske på at jeg skal gå jevnt lange steg, og aldri ha godbit i venstre hånd – og samtidig følge med på at Scala flytter seg rett i stedet for å vri og vende på seg. Dette får hun til, bare hun skjønner at det er det hun skal gjøre.
Forflytninger mot venstre begynte vi med kortere steg, siden vi har gjort det så lite. Det var teit. Knota masse, før Therese oppfordra meg til å ta lange steg – og vips kunne Scala det! Her gjelder det samme som forflytninger til høyre. Blir bra!

Ellers må vi ta opp igjen trening på innsitt, hun har altfor lett for å sette seg skjevt. Så det skal jeg ha med meg når jeg trener fvf/vendinger og ellers ta en del separat, det kan være et av momentene for neste uke, kanskje.

Flink hund :D