Fortsatt liv. Rai, rai.

Formen er fortsatt ikke helt bra, så det blir lite trening – men nå er det i alle fall bedring å spore! Og om jeg bare husker det, skal jeg printe ut en ny treningstavle for Scala & meg i dag. Den baserer seg på samme system som jeg har innført tidligere, men skal gi en større oversikt over alle øvelsene samt de viktigste momentene innenfor fvf. Bildebevis kommer med tid og stunder!

Selv om formen ikke er knallbra, har vi rukket å trene litt (og sove masse etterpå, hehe). Siden jeg blir såpass fort sliten, er det lettest å få trent på dagtid i helgene, så jeg har god tid til å komme meg etterpå – men da vil vi jo ofte gjøre andre ting også! På den andre siden er det ikke noe stress å trene bittelitt inne hver dag, så der må jeg (igjen!) skjerpe meg litt. Uansett ser det dessverre ikke ut til at det blir en debut i lp2 i mai, men jeg kan jo fortsatt håpe på å få det til i juni?!

Det er faktisk ikke mye som mangler, sånn egentlig, og jeg har en enkel hund som syns det er kult å gå konkurranse selv når hun ikke er helt god på alle øvelsene – så lenge jeg sier hun gjorde det bra er hun strålende fornøyd. Og man trenger faktisk ikke 10-ere og 9-ere over hele fjøla for å få opprykk, liksom, selv om jeg innbiller meg det iblant. Det viktigste er at vi fortsetter å satse på attityd og morskap i fri ved fot, slik at hun ikke mister luven allerede der, at vi fortsetter å smådille med sitt og dekk under marsj så hun husker å høre med ørene og reagere med kroppen, og at vi opprettholder den raske, fine sitt/dekk-vekslinga hun har i avstanden nå, så hun ikke plutselig fryser i dekk og syns det krever en umulig kraftanstrengelse å jumpe opp i sitt. En del av øvelsene fullfører hun på et vis uansett, i ren fryd over å få løpe kombinert med pliktoppfyllende lydighet; slik som ruta, hopp over hinder og innkalling med stå. Det kan likevel være en fordel å hjernevaske damen litt mer på å løpe rett gjennom ruta og ikke mot en kjegle, men med tanke på at vi har trent ca ingenting på det og hun tar det innmari raskt ser jeg ikke på det som noen stor utfordring.

Likevel er det noen ting vi må ta tak i, nå. Den ene tingen er apporten. Vi har nå fått bort tygg i nærheten av meg, vi har lykkes i å bryte forventningene om at det skal skje noe vanskelig og frustrerende nær meg. Samtidig har vi ikke løst at innsitt og avlevering er vanskelig og frustrerende. Hihi! Jeg tror det er særlig avleveringa som er nøkkelen her; vi har hatt flere innsitter uten avleveringer (og rett i belønning) hvor det ikke har vært noe problem. Utfordringen er nok at jeg har lært henne jaktavlevering, forfra, med snuten rett mot håndtarget; men det er jo helt umulig fra utgangsstillingen. I alle fall med vår kombinerte fysikk og koordinasjon. Så jeg må rett og slett ut på stuegulvet med apport og godbiter og trene inn en ny avlevering for apporten. 1-2 økter om dagen i etpar uker bør gjøre at vi har stålkontroll på den, akkurat som samme framgangsmåte ga oss en ypperlig dummyavlevering.

Det andre vi må ta tak i, er fellesdekk. Hun er jo vant til å bli lagt ned for å ta pause/være lydig; og nå har hun fått det for seg at det er pause også i fellesdekk! Bah! Jeg har jo som skrevet tidligere forsøkt flatdekk, og å øke forventningene til dekken, men flatdekk var så vanskelig at jeg ble lei og i sfinxdekken med kjempeforventninger ruller hun like fordømt over på sida etter en stund når hun ligger i fellesdekk (ikke enkeltdekk, da, men atte…). Jeg kan ikke korrigere henne på noe sånt heller, da blir hun bare usikker og syns øvelsen blir guffen. Så nå må vi rett tilbake på å terpe flatdekk. Det er tre ting vi særlig må trene på innomhus her:

  • å klaske rett ned i flatdekk
  • flatdekk i og fra utgangsstilling
  • forbli i flatdekk, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør

Og dette skal gå! Det er ingenting i hele verden hun ikke kan lære, ca, så det er bare tull av meg å si at det blir for vanskelig. Så det! Når flatdekken blir trygg, og vi etterhvert får trent den trygg ute og sammen med andre hunder og med forstyrrelser, tror jeg det skal ca ingenting å gjøre den klar for at jeg er i skjul; men om vi skal prøve lp2 snart kommer jeg til å bruke vanlig dekk. Hun kommer til å rulle over, og vi vil få trekk, men ikke mer enn at det går fint. Denne øvelsen vil jeg ikke gjøre noe overilt med før jeg vet at den er helt klar.

Dessuten skal jeg begynne å forberede damen på lp3. Apport over hinder er kult i seg selv, det har hun prøvd tidligere og fikk til så lett som en plett (med unntak av innsitt/avlevering), så der trenger jeg ikke mer enn å terpe innsitt og avlevering som for apporten i lp2. De andre småøvelsene og småendringene av øvelser kommer nok også til å gå seg til raskt med litt øving, med unntak av avstanden hvor vi skal ta for oss en hel del terping av kroppskontroll og låsing av bakbein. Metall og neseprøve, derimot, er noe som må læres inn og øves på. I første omgang skal jeg bare øve masse på å holde og avlevere metall, og gjøre det til en fantastisk sensasjon hver eneste gang. Hun apporterer metallen ute, men under sterk tvil; så jeg vil bygge den grundig opp med sterke forventninger og mye hurra. Kun gradvis vil jeg lære henne å plukke apporten fra bakken, og deretter sakte ta den med ut og legge på avstand og fart. Den må ikke få lov til å bli ekkel! Neseprøve er bare å lære inn (høhø, bare), det tror jeg hun kommer til å synes at blir gøy. Der også trenger jeg apportinnsitt og -avlevering først, så jeg drøyer den til det er bedre på plass – og så skal vi starte treninga Heidi Billkvam-style.

Sånn! Nå har jeg blogget. Flink pike!

Reklamer