Formiddagstrening

Jeg har vært ute og reist i helga, så batterierene er rimelig flate; men når Therese og Siri inviterte meg med på formiddagstrening ved Nidarøhallen så kunne jeg jo ikke si nei. Det er tross alt tre uker til vi skal debutere i LP2!

Først tok vi full pakke med ruta. Metoden funker knall på Scala, men hun er bittelitt rusten på stoppen. Jeg fortsetter med samme metode i minst 2 uker til, før jeg begynner å gjøre det mer konkurranselikt. Jeg kan bli flinkere til å bruke så lange avstander at hun ikke ser leken særlig godt, da, og vurdere å øke til to repetisjoner uten leke. Dessuten må jeg sørge for at vi hver gang får en førsterepetisjon med at leken ligger ute når hun kommer ut av bilen, slik at hun forventer at leken skal være der selv når hun ikke har sett meg legge den ut.

Neste økt gjorde vi som vi skulle, og fikk Therese til å kommandere oss i fvf. Scala starta med å være skikkelig ukonsentrert, for hun hadde lyst til å løpe ut i ruta! Etterhvert ble det veldig mye bedre, og hun gikk langt, altså! Og helt uten belønning før Therese løste oss ut. Mot slutten ble hun litt tyngre i stumpen, men det virker som om hun tok seg greit inn hver gang hun begynte å falle ut – og hun ble veldig glad for å få hurra og ball etterpå! Vi tok enda en kort kommandering, og da fikk jeg streng beskjed om å se opp slik at jeg ikke sjangla rundt på banen. Dette skal vi fortsette med, selvfølgelig ble jeg overrasket over hvor langt Scala kan gidde å gå uten belønning, og veldig greit å få tilbakemelding på alt det teite jeg finner på. Så to uker til med å bli kommandert lengre og kortere strekker i intense fvf-økter, og heller fokusere på teknikk og detaljer når vi trener alene. Etter det må fvf-treningen rundt folk og hunder bli mer lik fvf-trening alene, og jeg bør ha lært meg å gå lange og fine fvf uten å bli kommandert – slik at jeg kan ignorere kommanderingen litt. Greit å unngå at Scala forventer noe annet når hun hører at vi blir kommandert enn når jeg kjører showet helt selv.

Siste økta ble det litt blandings av diverse. Vi startet med apporten, og igjen var jeg flink og gjorde som jeg skulle. Vi tok det helt ned på lavt nivå, og hadde en rolig og avslappet økt med å i 80% av tilfellene løpe forbi meg med apporten. Helt først tok vi et par repetisjoner av kun avleveringen, for å sikre at vi hadde ro og godt grep. Mot slutten av økten ga jeg henne lengre avstander, deretter begynte jeg å blande inn fvf med apporten, og etterhvert også innsitt (men uten avlevering, og jeg kastet fortsatt godbiten vekk fra meg). Vi hadde vel en eller to repetisjoner med avleveringer, og de var ikke perfekte men mye bedre enn tidligere når jeg har herjet det opp for mye. Vi tok til og med et forsøk med at jeg kastet apporten, men da uten hverken innsitt eller avlevering – hun skulle bare løpe forbi meg for å få godbit. Jeg tror jeg har vært lur nå! Vi brukte også bare vannapporten hele veien i dag, og så skal jeg kun bruke treapporten inne/hjemme hvor hun nå ikke har noen tendenser til tygg/kast. Vi rykker stadig fram i køen.

Apportøkten ble forholdsvis lang, men også rolig. Derfor tok vi noen få repetisjoner med dekk og stå under marsj. Først minne henne på hvordan man gjør det med baklengs marsj (hun måtte ha en første prøverepetisjon på begge før hun gjorde det perfekt på andre repetisjon). Jeg kommanderte henne som en mannevond SS-soldat med pms, og det er tydeligvis lurt. Stå under marsj satt fint, mens dekk under marsj fortsatt fort blir litt klønete før hun har oppdaget at det går an å gidde å legge seg helt ned. Det er ikke noe jeg orker å bekymre meg for, den kommer til å sitte bra nok før vi skal inn i ringen så lenge vi fortsetter å trene som nå.

Til slutt tenkte jeg bare å teste avstanden, og det ble jo interessant. Hun kunne ikke sette seg opp, hun. Vi fikk løst det, men da belønnet jeg to ganger på rad at hun satte seg opp på tross av at hun hoppet opp med stumpen, og vips hadde vi en ny vri på øvelsen. Vi gikk tilbake til 2 meters avstand, og fikk bort hoppet – men der fikk jeg meg en advarsel. Jeg tror ikke vi har ødelagt oppsitten, men jeg må være langt mer nøye på det der framover for at det ikke skal bli et problem.

Jeg syns vi fikk en fin trening selv om jeg ikke var i fyr og flamme; Scala sørget for det der med energi og glede og sånn uansett. I det siste har jeg vært mye flinkere til å oppfatte «feil» i treningen som informasjon – og ikke feil; og det har ført til mye godt. For det første blir jeg ikke irritert når ting går galt (noe som gjør at Scala slipper å bli usikker), for det andre har jeg blitt flinkere til å reflektere over feilene og finne løsninger på dem, og sist men ikke minst har jeg en mye sterkere følelse av å ha lykkes etter å ha trent! Gladere, hund, bedre trening og større mestringsfølelse kan jo ikke være feil. Så nå fortsetter vi uka med småtreninger på detaljer, og så blir det en lengre trening lørdag formiddag. I kveld er det cup, så det blir ingen fellestrening denne uka – og siden jeg skal være med og arrangere og skrive skal vi ikke delta på cupen heller. Nå må jeg ta meg en høneblund før jeg forhåpentligvis får gjort noe flytteforberedelser!

Reklamer

Trene mot LP2

I pinsehelga hadde vi veldig hyggelig besøk av svigers, men 2. pinsedag kjørte de hjem tidlig på formiddagen for å få med seg diverse severdigheter og kaffeserveringer på veien sørover igjen. Det gjorde at jeg akkurat rakk å kaste meg med på trening med Siri og Therese!

vi var faktisk de aller første som kom, 10 minutter før avtalt møtetid; hvilket naturligvis gjorde meg så stolt at jeg måtte sende Therese følgende skrytebilde:

Førstemann

Scala var herlig å trene med i går. Hun har mer initiativ og engasjement i treningen nå, og det gjør at jeg ikke trenger å gi så mye av meg selv for å få henne i rett modus. Det passer formen min utmerket, flink hund!

Scala hadde insistert å ta med en halvflat fotball som har ligget på plena noen uker, så vi startet med å legge den i ruta og gå fvf. Så skulle hun få løpe i ruta og hente ballen som belønning. Det ble litt for mye motivasjon, hehe. En ekstremt intens, men veldig lite pen fvf hvor hun hadde problemer med å konsentrere seg om oppgaven, men hun løp som en rakett ut i ruta når hun endelig fikk lov! Såeh. Fotball er litt for kult til å bruke som belønning, altså.

Vi kjørte noen rette innkallinger også, og de har begynt å få bedre fart. På korte strekker er det helt ypperlig, på lengre strekker kommer forventningene inn og hun får teite hjortehopp ca midt på, og må hjelpes litt for å komme inn i utgangsstilling. Jaja, sånn går det når man er teit og setter på stoppen for tidlig – og glemmer å ta rette innkallinger. Vi fortsetter å kjøre til vi har knall innkalling igjen, i rett avstand, og så får vi sette på stoppen når vi er klar for det. Vi er på vei!

Vi hadde også en ganske lang økt med apporten. Metallen tar hun, men hun syns den var ekkel nå – så da holder vi den innendørs litt til, helt til hun har blitt tryggere på den. De andre apportbukkene tar hun gjerne, og det er jo knall at hun har et så positivt forhold til dem! Vi har kommet langt med apporten hjemme, men jeg ser at jeg må gå flere skritt tilbake og gjøre det enkelt for henne når vi trener ute – og særlig blant andre hunder og folk. Det ble mer slurv og kasting på apporten. Dessuten skal vi trene mer på innsitt med treapporten, for den er litt lengre enn plastapporten og derfor blir det vanskelig for henne å sette seg inn i utgangsstilling når hun er mest vant med plastapporten. Jeg tror vi skal kjøre med de samme apportøvelsene (i variasjon) gjennom hele sommeren, og heller tenke på fart og galskap til vinteren; dette fungerer ypperlig, men vi trenger mye mer tid for å få stabilisert en pen apport.

Den siste økta fokuserte vi på stå og dekk under marsj. Som Therese påpekte, er Scala ikke særlig god på å forstå ord, så jeg må uttale kommandoene ekstremt tydelig. Jeg syns det er litt ubehagelig å brøle dekk! og stå!, men så lenge Scala er glad og forstår hva jeg vil så er det vel helst det jeg bør tenke på. Reaksjonene og bevegelsene er bra, sa Therese, så da er det bare kommandoforståelse og trygghet som må trenes på framover.

Vi slang på noen repetisjoner med avstand, på drøyt 5 meters hold. Ittno problem, sa Scala. Pene, raske neddekker, og pene, raske oppsitter. Mye ball, much wow, og dette skal vi bare holde ved like.

Etter treninga tenkte vi å vise Siri hvor teite løve-hjorte-bevegelser Scala har i lek, og hvor gærne Ymse og Scala er når de leker. Vel, Scala var litt for sliten hun, til å ta helt av, men de lekte bra en stund likevel. Litt blod kom det og, som vanlig. Teite, uforsiktige hundene! Da vi kom hjem brukte Scala for første gang lang tid på å roe seg ned etter treninga, hun gikk rundt og peip og tygde på tyggebein og var rastløs en time eller to før hun slukna. Jeg skjønte hvorfor da jeg skulle ta henne med ut på tur etterpå – hun hadde fått en innmari tøft hakk i øret, og som den fine damen hun er syns hun nok det var grusomt smertefullt. Stakkars lille damen som har så ømme ører, hihi. Det er bare et bittelite hakk, og det så rent og pent ut, så det skal få gro av seg selv. Scala har blitt badass!

Fortsatt liv. Rai, rai.

Formen er fortsatt ikke helt bra, så det blir lite trening – men nå er det i alle fall bedring å spore! Og om jeg bare husker det, skal jeg printe ut en ny treningstavle for Scala & meg i dag. Den baserer seg på samme system som jeg har innført tidligere, men skal gi en større oversikt over alle øvelsene samt de viktigste momentene innenfor fvf. Bildebevis kommer med tid og stunder!

Selv om formen ikke er knallbra, har vi rukket å trene litt (og sove masse etterpå, hehe). Siden jeg blir såpass fort sliten, er det lettest å få trent på dagtid i helgene, så jeg har god tid til å komme meg etterpå – men da vil vi jo ofte gjøre andre ting også! På den andre siden er det ikke noe stress å trene bittelitt inne hver dag, så der må jeg (igjen!) skjerpe meg litt. Uansett ser det dessverre ikke ut til at det blir en debut i lp2 i mai, men jeg kan jo fortsatt håpe på å få det til i juni?!

Det er faktisk ikke mye som mangler, sånn egentlig, og jeg har en enkel hund som syns det er kult å gå konkurranse selv når hun ikke er helt god på alle øvelsene – så lenge jeg sier hun gjorde det bra er hun strålende fornøyd. Og man trenger faktisk ikke 10-ere og 9-ere over hele fjøla for å få opprykk, liksom, selv om jeg innbiller meg det iblant. Det viktigste er at vi fortsetter å satse på attityd og morskap i fri ved fot, slik at hun ikke mister luven allerede der, at vi fortsetter å smådille med sitt og dekk under marsj så hun husker å høre med ørene og reagere med kroppen, og at vi opprettholder den raske, fine sitt/dekk-vekslinga hun har i avstanden nå, så hun ikke plutselig fryser i dekk og syns det krever en umulig kraftanstrengelse å jumpe opp i sitt. En del av øvelsene fullfører hun på et vis uansett, i ren fryd over å få løpe kombinert med pliktoppfyllende lydighet; slik som ruta, hopp over hinder og innkalling med stå. Det kan likevel være en fordel å hjernevaske damen litt mer på å løpe rett gjennom ruta og ikke mot en kjegle, men med tanke på at vi har trent ca ingenting på det og hun tar det innmari raskt ser jeg ikke på det som noen stor utfordring.

Likevel er det noen ting vi må ta tak i, nå. Den ene tingen er apporten. Vi har nå fått bort tygg i nærheten av meg, vi har lykkes i å bryte forventningene om at det skal skje noe vanskelig og frustrerende nær meg. Samtidig har vi ikke løst at innsitt og avlevering er vanskelig og frustrerende. Hihi! Jeg tror det er særlig avleveringa som er nøkkelen her; vi har hatt flere innsitter uten avleveringer (og rett i belønning) hvor det ikke har vært noe problem. Utfordringen er nok at jeg har lært henne jaktavlevering, forfra, med snuten rett mot håndtarget; men det er jo helt umulig fra utgangsstillingen. I alle fall med vår kombinerte fysikk og koordinasjon. Så jeg må rett og slett ut på stuegulvet med apport og godbiter og trene inn en ny avlevering for apporten. 1-2 økter om dagen i etpar uker bør gjøre at vi har stålkontroll på den, akkurat som samme framgangsmåte ga oss en ypperlig dummyavlevering.

Det andre vi må ta tak i, er fellesdekk. Hun er jo vant til å bli lagt ned for å ta pause/være lydig; og nå har hun fått det for seg at det er pause også i fellesdekk! Bah! Jeg har jo som skrevet tidligere forsøkt flatdekk, og å øke forventningene til dekken, men flatdekk var så vanskelig at jeg ble lei og i sfinxdekken med kjempeforventninger ruller hun like fordømt over på sida etter en stund når hun ligger i fellesdekk (ikke enkeltdekk, da, men atte…). Jeg kan ikke korrigere henne på noe sånt heller, da blir hun bare usikker og syns øvelsen blir guffen. Så nå må vi rett tilbake på å terpe flatdekk. Det er tre ting vi særlig må trene på innomhus her:

  • å klaske rett ned i flatdekk
  • flatdekk i og fra utgangsstilling
  • forbli i flatdekk, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør

Og dette skal gå! Det er ingenting i hele verden hun ikke kan lære, ca, så det er bare tull av meg å si at det blir for vanskelig. Så det! Når flatdekken blir trygg, og vi etterhvert får trent den trygg ute og sammen med andre hunder og med forstyrrelser, tror jeg det skal ca ingenting å gjøre den klar for at jeg er i skjul; men om vi skal prøve lp2 snart kommer jeg til å bruke vanlig dekk. Hun kommer til å rulle over, og vi vil få trekk, men ikke mer enn at det går fint. Denne øvelsen vil jeg ikke gjøre noe overilt med før jeg vet at den er helt klar.

Dessuten skal jeg begynne å forberede damen på lp3. Apport over hinder er kult i seg selv, det har hun prøvd tidligere og fikk til så lett som en plett (med unntak av innsitt/avlevering), så der trenger jeg ikke mer enn å terpe innsitt og avlevering som for apporten i lp2. De andre småøvelsene og småendringene av øvelser kommer nok også til å gå seg til raskt med litt øving, med unntak av avstanden hvor vi skal ta for oss en hel del terping av kroppskontroll og låsing av bakbein. Metall og neseprøve, derimot, er noe som må læres inn og øves på. I første omgang skal jeg bare øve masse på å holde og avlevere metall, og gjøre det til en fantastisk sensasjon hver eneste gang. Hun apporterer metallen ute, men under sterk tvil; så jeg vil bygge den grundig opp med sterke forventninger og mye hurra. Kun gradvis vil jeg lære henne å plukke apporten fra bakken, og deretter sakte ta den med ut og legge på avstand og fart. Den må ikke få lov til å bli ekkel! Neseprøve er bare å lære inn (høhø, bare), det tror jeg hun kommer til å synes at blir gøy. Der også trenger jeg apportinnsitt og -avlevering først, så jeg drøyer den til det er bedre på plass – og så skal vi starte treninga Heidi Billkvam-style.

Sånn! Nå har jeg blogget. Flink pike!

Vellykket treningsuke!

Jepp, dette har vært en veldig bra treningsuke! Tror definitivt den «nye» måten å planlegge treningen på fungerer for meg; jeg får fokusert på enkeltøvelser, men får også med helheten. Og når uka er gått, sånn som nå, vet jeg hva vi har vært gennom og hva vi skal gjøre videre neste uke!

Vi har trent to ganger siden sist jeg blogget; den første treninga var en sånn som jeg tenker at jeg skal gjøre hele tida men som jeg sjelden gjør. Nemlig å ha med leke på tur og trene bittelitt i løpet av turen! Sånt gjør det veldig overkommelig å komme seg gjennom treningsplanen i løpet av uka, og nå som vi bare har en hund ser jeg at Scala fortjener litt mer spennende turer enn å bare fjolle rundt i skogen med oss. Det blir selvfølgelig fortsatt mye løping løs i skogen, og så lenge hun ikke har løpetid eller skader så blir det jo lange skogsturer med andre hunder.Men særlig på de kortere båndturene er det greit å få inn litt større opplevelser enn å tisse i vegkanten.

Trening 1:

FVF
Vi fortsatte på prosjekt «øke lengden på fokusert og engasjert fvf», og nå kjente jeg at det begynte å løsne med tigginga og pendlinga! Selvfølgelig en lang vei igjen å gå, men utrolig digg å kjenne at vi er på vei dit vi vil. Tok to korte, en superlang (hvor hun falt HEEELT ut men fant til bake selv –  jeg prøver å begrense disse men når det først skjer syns jeg det er viktig at hun løser det sjøl enn så lenge) og så en kort og en halvlang hvor hun var helt med. Jeg kjører rett og slett samme taktikk på Scala som jeg gjorde på Nansen; jeg må være så uforutsigbar at hun er på tå hev gjennom hele fvf-programmet! Ok fornøyd med økta, men jeg skulle unngått det altfor lange strekket hvor hun pendlet og falt ut.

HOLDE FAST
Dette har vi også trent en del på inne. Inne trener vi på sitt & hold fast, gå & hold fast og innsitt & hold fast, mens ute setter vi på øvelser med å kaste godbit bak når hun kommer inn med apportbukken. Det var det siste vi gjorde da vi var ute, og så kjørte vi litt av innsitt og gå & hold fast. Det begynner å løsne, men blir apportbukken for moro så kaster hun den i munnen. Så det er nok en lekegreie som kommer fram nært meg hvis hun tenker for mye på hvor gøy vi skal ha det. Ser ut til at strategien vi kjører her fungerer fint, mye har løsnet, så det er bare å trene på! Jeg var superfornøyd med denne økta.

AVSTAND
Igjen: det fungerer å være målbevisst og ha planlagt hvordan man vil nå målet! Hihi. Vi jobba med posisjonsendringer og teknikk, og det er flere ganger hun gjør rett nå, enn det var tidligere. Helt greit, men hun var litt for vill i fletta til å egentlig pirke så innmari på bevegelsesmønsteret. Greit, da tar vi det heller inne en stund, evt når hun er i litt roligere gjenge. Det blir ikke akkurat mye tid til pauser når man trener sånn i løpet av en tur! Ja, og så låste hun seg i oppsitten en gang.

Vi bare kjører på, vi! I dag var vi og trente med Therese og Helle, som har en nydelig mallegutt på 6 mnd. Jeg ble sjarmert i senk av lille (SCHVÆRE) pøbeldyret, syns sånne belgere er helt fantastiske helt til de oppdager at de har meninger. Ups.

Trening 2

FVF
Ja, vi jobber fortsatt med det samme. Tok kun en superkort, en ganske kort og en noe lengre, og det var en fantastisk følelse å gå med henne i dag! Så da var jeg lur og sluttet der. Jeg vet ikke om vendingene hennes var helt tipp-topp, det gadd jeg ikke en gang å tenke på – nå er det intensitet og lengder som betyr noe. Og jeg er knallfornøyd! Vi skal ikke slippe fvf nå, slik vi har gjort tidligere; vi guffer på med fortsatt fokus på dette neste uke, i tillegg til en ting til…

HOLDE FAST
Holde fast var jo liksom fokuset vårt denne uka, ved siden av intensitet i fvf. Og det løsner! Jeg skal tenke litt før jeg bestemmer meg for en plan for neste uke, men det kjennes lurt ut å beholde dette momentet som fokus enda en uke, og så etterhvert sette sammen hele øvelsen – før jeg går videre med fokus på noe annet.

AVSTAND
Inspirert av Therese som er mye flinkere enn meg til å være lur i treninga, trente vi på dekk/sitt. Ups, da. Jeg må gå tilbake og fokusere på det en stund, og få det knallbra på 7-10 meters avstand før jeg kan tenke på å ta stå-en ut. Hun låste seg fælt i dekken og klarte ikke å komme opp på sitt-kommandoen. Sånn typisk «åååh jeg trodde liksom vi var ferdig med det der»-greie. Man er aldri bare ferdig med en greie. Man må trene på det og holde det ved like! Tror det løsna utover økta, da, så nå skal vi bare holde det ved like og stabilisere, og etterhvert øke avstanden.

FORFLYTNINGER
Hurra! Det var nysnø og nybrøytet og glatt og vanskelig føre, men her er det bare å jobbe på og så blir forflytningene veldig bra! Forflytninger mot høyre er på pirkestadiet; mot venstre har vi et issue med at hun kan falle ut og at hun ofte ender opp 10 cm for langt fra meg etter stegene. Forover er ikke noe problem, mens bakover begynner hun å få en veldig fin og rett rygging, uten at jeg bruker godbit eller kroppspråk for å rette henne inn lenger. Åh, hvis det fortsetter slik kommer hun til å få nydelige forflytninger, hurra!

INNSITT
Vi trente litt på innsitt også, vi; siden det var noen der som kunne se på. Mye som føltes mye bedre enn sist trening, og flere gode innsitter, men det er fortsatt for ustabilt. Vi må huske på å trene litt på dette i blant, altså.

Jeg var generelt knallfornøyd med hele treninga i dag, bortsett fra at jeg ser at jeg har vært dum på avstanden og må ta ordentlig tak i det. Innomhus skal vi fortsette med holde fast og stå/avstand, samt at vi i tillegg kanskje bør se litt på venstre- og bakoverforflytninger og innsitt. Ute blir det fortsatt fokus på fvf, og klasse 2-avstand. Hvis det er føre for det utover uka bør vi vel se litt på apporten også, og kanskje plukke fram dekk under marsj og stå under marsj igjen. Kanskje også hopp, innkalling og innkalling med stå skal få plass på planen! De er jo i utgangspunktet begynt å falle på plass, men nå må jeg passe på at de ikke går i glemmeboka. I alle fall hadde det vært ok å få trent på det én gang i løpet av uka. Ruta tror jeg vi holder litt på vent til vi har fått på plass alle de andre tingene vi jobber med for tida.

Sorry, Ingen bilder i dag. Bu.

Trening!

Vi trente med Therese i går. Jeg glemte selvfølgelig å ta med meg den fine, nye planen min, men det var ikke så vanskelig å huske hva jeg hadde planlagt så det gikk jo fint.

FVF
Planen var å få rett modus og intensitet i fvf, og det fungerte forsåvidt fint; men vi oppdaget noe interessant også. Jeg belønner ubevisst ved ganske lett gjennomskuelige intervaller… Det gjør at Scala først begynner å dutte hånda mi for å få belønninga si, og så faller ut (og pendler) i en meter eller to, før hun kommer inn igjen. Vi jobba litt med det, og hovedsakelig uten vendinger. Rette strekker er absolutt det vanskeligste! Jeg har en plan for hva jeg skal gjøre med dette: for det første skal jeg i en periode belønne 90% med lek, for å unngå den forventningen om godbit fra venstrehånda – og samtidig få opp intensiteten og kondisen i fvf. Dessuten skal jeg faktisk begynne å telle steg, og planlegge lengdene/strekkene og evt også mønsteret før jeg begynner å gå, og huske på å variere lengde og innhold VELDIG MYE.

Det er på tide at vi får opp utholdenheten i fvf også, og jeg tror dette både handler om en mental utholdenhet (og sterk forventning om god belønning) og fysisk utholdenhet; en god fvf må jo være ubehagelig for en hund som Scala, som virkelig strekker seg og låser nakken når hun er i posisjon. Vi må trene ofte på dette, slik at det er lett som en lek og hun slipper å slite med melkesyre når vi går konkurranse!

Enkeltdekk
Igjen var planen å få opp intensiteten, slik at Scala ligger og venter på meg – i stedet for å ligge og slappe av. To enkeltdekker lå hun og været etter noe spennende, den andre enkeltdekken hun gjorde det korrigerte jeg. Full fest som belønning på begge to. Så la jeg henne annerledes et par ganger, og det ble lettere for henne å fokusere på meg, og det ble fine resultater. Vi holdt det på 10-20 sekunder, neste gang må vi øke til at en av enkeltdekkene er forholdsvis mye lengre!

Forflytninger
Forflytninger mot høyre begynner å bli VAKRE! Jeg kan nå gå to fulle steg mot høyre, og må bare huske på at jeg skal gå jevnt lange steg, og aldri ha godbit i venstre hånd – og samtidig følge med på at Scala flytter seg rett i stedet for å vri og vende på seg. Dette får hun til, bare hun skjønner at det er det hun skal gjøre.
Forflytninger mot venstre begynte vi med kortere steg, siden vi har gjort det så lite. Det var teit. Knota masse, før Therese oppfordra meg til å ta lange steg – og vips kunne Scala det! Her gjelder det samme som forflytninger til høyre. Blir bra!

Ellers må vi ta opp igjen trening på innsitt, hun har altfor lett for å sette seg skjevt. Så det skal jeg ha med meg når jeg trener fvf/vendinger og ellers ta en del separat, det kan være et av momentene for neste uke, kanskje.

Flink hund :D

Fokus uke 11 pluss litt mer

Etter 3 uker løpetid (inkl sikkert 4-5 dager sikkerhetsmargin, jeg tror hun sto på dag 15-17) og noen dager hvile pga halting, er vi forsiktig i gang igjen. Det ble nok for artig med hopptrening forrige gang vi trente, både for fører og den spontanhoppende hunden, så hun haltet noen dager etter treninga. For sikkerhetsskyld kjører vi ingen eksplosive øvelser denne uka.

Jeg har nemlig laget en treningsplan for uka! Jeg syns kanskje at ett fokusområde per uke gjør resten av treninga litt fraksjonert (er det et ord?!), så nå har jeg bestemt meg for å sette opp enkle ukesplaner med 5-8 øvelser/momenter som skal trenes på i løpet av uka. Jeg har fortsatt er hovedfokus, da, men forhåpentligvis gir dette bedre kontinuitet i treninga mot klasse 2 (woop woop!!). Målet er å debutere i klasse 2 i vår eller tidlig om sommeren, så det er bare å henge i.

Her er planen vår:

20140312-071918.jpg

Hovedfokuset denne uken ligger på momentet holde fast, så det skal vi rett og slett trene mye på. På både fvf og enkeltdelk handler det om attityde/intensitet. Jeg vil ha mer strutt og glede i fvf (jeg har sett film av halvsøster Supra (fra Vassruggens Å-kull) gå fvf, og sånn stil vil jeg også ha, Supra virkelig strålte!), mens tanken med enkeltdekken er å gå tilbake noen steg for å forsterke forventningen til belønning i fellesøvelser. Jeg vil at Scala skal ligge på nåler og glede seg til at jeg kommer tilbake, i stedet for å glemme at hun er på jobb slik at hun velter over på siden, snuser etter de andre hundene og generelt tar livet litt for easy piecy. For forflytninger og avstand trener vi på presisjon og det er noe nyinnlæring, så der må Scala få tenketid og ikke presses for mye.

Vi trente litt (inne) i går, så jeg får vel oppsummere det.

Holde fast
Vi har framgang, og nå er det ingen tygg/kast når vi jobber nært. Det kommer fram når hun må hente 2-3 meter + fra meg, og hun skal inn. Korrigerer jeg blir hun veldig lei seg, så da må vi nok bare trene mer nært til hun er tryggere, og ta det roligere med å strekke avstanden. Ute kan vi trene på slikt som å bære forbi meg og sånt. Ok fornøyd med økta.

Avstand
Denne var jeg også sånn midt på treet fornøyd med. Hun blir så høy og glad og trenger ingen kommandoer for hun kan på eget initiativ! DS blir jeg litt snurt, og så blir hun litt lei seg og syns det var vanskelig å gjøre ting på kommando :P Jeg må ikke bry meg sånn! Med tanke på bevegelsesmønsterer er vi på vei, og jeg har funnet signaler som fungerer. Ok fornøyd.

Enkeltdenk
Vi tok kun to repetisjoner på 15 og 10 sekunder. Planen var å øke forventninger, ikke trene på lengde e.l., og det fungerte akkurat som ønsket! Andre gang lå hun og stirret på meg som fjetret, og hun lå perfekt mens jeg gikk bak og inntil – og helt til hun ble løst ut – men ørene avslørte at hun var veldig klar for å være glad, hihi! Ser for meg at dette må balanseres godt over tid, sånn at hun ikke blir for lett i dekken. Håpet er at det skal ordne seg selv med øking av tiden og absolutt belønningskriterie om ro før belønning.

Ok, et bilde av damen, da. Vi feirer overstått kloklipping!

20140312-073616.jpg

Vi lever!

Jadda, det står til liv. Jeg har bare hatt treningstørke en stund, og nå som treningslysten har kommet tilbake (og Scala er ferdig med sin andre løpetid!) har Scala begynt å halte på venstre frambein! Bu! Poten er fin, det ser ut som det sitter i overarm/skulder, og siden hun kun halter i starten av turen er det nok heldigvis muskulært. Så vi tar det rolig med båndturer og ser an, om det ikke snart blir bedre må vi vel en tur til veterinæren.

Vi rakk såvidt en kort økt på søndag, før Scala begynte å halte på mandag. Og dette er hva vi jobbet med:

Hopp
Dette er så hiiimla kult, sier Scala, og nå er vi på et nivå hvor hun spontant hopper fra utgangsposisjon så jeg kan bare stå og pælme ball. Så lenge jeg er flink og aktiv kommer hun tilbake med  ballen over hinderet igjen, og det er fint å ha med seg til klasse 3 og apport over hinder, tenker jeg! Jeg prøvde å sette på sitt en gang, og det er tydeligvis på tide at jeg setter på sitt en gang i blant. Jeg vil fortsatt ha overvekt av å kaste leke en stund framover.

Apport
Vi fortsatte å jobbe med apport uten innkomst  og hold fast-trening – separat. Vi har også trent noe hold fast innomhus. Det begynner å fungere, hun kaster mindre på apporten og holder den bedre. Jeg fokuserte på å få henne ordentlig inni meg på innkomsten, og det begynner å løsne. Det finnes håp!

Fvf
For å være helt ærlig, husker jeg ikke helt hva som skjedde her. Annet enn at Therese kommenterte at Scala rygger i vendingene. Det er nok fordi jeg skyver henne litt ut, så jeg må bli enda flinkere til å plassere beina mine. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke jobber mer med fri ved fot! Dette må vi vel ha som fokus snart.

Dekk under marsj & stå under marsj
Tar dem i ett, jeg, for det er kombinasjonen som er vanskelig. Scala må tenke mye og prøve hardt for å få dette rett. Therese påpekte at Scala har lært mye nytt i det siste, og at det derfor er naturlig at hun bruker litt tid på å bli trygg i øvelsene – særlig de som ligner sånn på hverandre. Og det er ok, da må vi bare trene litt jevnt og lett på det. For sånn er Scala, vi må ikke nitrene og konsentrere for hardt på øvelser hvor hun syns det er vanskelig å tenke seg fram til rett handling, da bærer hun med seg tanker og bekymringer og blir mer og mer usikker. Bedre å gjøre det lett og lekent, og la henne lykkes 1-2 ganger.

Avstand
Vi har sett litt på avstanden også, og dette med å bruke beina for å «tvinge» henne til å sette/legge seg bakover fungerer veldig fint. Men hun er mye mer signalvar enn Nansen, og jeg må være nøye på å skille mellom hvordan jeg bruker kroppen og beinet for å føre henne bak i dekk og bak i sitt. Med litt terping på dette, blir det helt sikkert fin-fint. I alle fall til klasse 2 :D

ELLERS! skal jeg prøve å lage ukesoversikter over hva jeg skal trene på. Nå halter jo Scala, så da holder vi oss nok til hold fast-øvelser innomhus til beinet er helt bra. Også savner jeg Nansen for tiden, skikkelig. Fine, fine hunden! Det er godt å vite at han har det som plommen i egget der han bor nå, men noen ganger er jeg bare egoistisk og skulle ønske at jeg hadde ham selv. Da er det bare å minne seg på hvorfor han ikke bor her lenger – vi har ikke tid og energi til to aktive og så fundamentalt ulike hunder i lengden, og både Nansen og Scala fortjener eiere som har tid og energi til å gi dem det de trenger. Sukk.

Nansen i skogen

Nansen

Kurs!

I helga har vi vært på andre del av dobbeltkurs med Heidi Billkvam. Har gledet meg til å få en løsning på apporten, og det har vi jo! Nå skal jeg prøve å huske alt vi har gjort og lært i helga!

Ruta
Vi tok en test på ruta, med leke i ruta når vi kom inn, og lang avstand. Hun så ikke ruta med en gang, men når hun så den ble hun glad og løp fint. Jeg må huske at jeg skal trene ruta på kortere avstand (ca 5 meter), og vise med å hoppe – ikke bruke henda på bakken. Det kan føre til snusing, og det vil vi jo ikke… Kun når vi legger ut sammen, skal vi gå på lang avstand. Og når jeg tester ruta for konk (da med leke i ruta).

Apport
Vi må trene apporten uten innsitt, og heller jobbe mer med hold fast og innsitt separat. I tillegg skal jeg prøve å belønne slik at hun løper forbi eller helt på meg; enten hoppe opp på meg for belønning med apporten, eller forbi for å hente godbit som jeg kaster bak. Etterhvert kan jeg minne henne på «på plass» og ta et steg fram for å få innsitten. Dette må være mye gøy og masse fest!

Metall
Metallen skal vi ikke ta frem før i sommer, men dette må jeg prøve å huske. Få noen til å holde, kaste metallen, og selv «apportere» metallen (på en meget engasjert måte) ca 2-3 ganger før Scala får apportere. Lite lydighet og mye moro i starten.

Hopp
Jeg må begynne å stille meg der jeg etterhvert skal stå i øvelsen. Når jeg nærmer meg det punktet må jeg bruke leke for at hun skal se belønningen. Sitt og innsitt setter jeg på litt etter hvert, og helt mot slutten. Her er vi på god vei! Etterhvert bør jeg stå langt mot høyre, slik at det blir enklere for Scala å få til innsitten.

Innkalling med stå
Ikke noe poeng i å bruke håndsignal, hun skjønner det ikke, hehe. I stedet fange stå-en, og kjøre mange rette innkallinger!! Dette blir bra, altså.

Dekk under marsj
Det må bli mer gøy! Så her skal vi leke opp dekken, og sette sammen igjen etterhvert. Det jeg gjør når vi har satt sammen fungerer.

Fri ved fot
Jeg gjør mye rett (hurra!!), men noen ting må jeg tenke på. I venstrevendingene må jeg gå kort med høyrefoten (lage en T med høyre fot over venstre, og så snu; så det blir enklere for Scala. Forflytningenr blir også bra, men særlig to skritt mot venstre må jeg konse litt. To like lange steg, og høyre fot må gå ca 20 cm foran mens venstrefoten forflytter seg rett ut mot venstre; så høyre inntil. Huske på rett overkropp hele tida.

Avstandskommandering
Jeg prøver videre med låste bakbein. Jeg skal fokusere på det og stadig lengre avstand til vi har en finn avstand med sitt og dekk på 24 meter. Da innfører vi dekken, og jeg bruker beina mine til å styre, slik som med Nansen, for å trene inn et sterkt muskelminne.

Neseprøve
Dette gleder jeg meg til! Vi starter med en pinne, som jeg viser hunden at jeg gjemmer under noe løv. Går litt unna, og lar hunden selv finne ut at den skal lete etter pinnen. Dette gjør at den må bruke finsøk. Når dette sitter, lager jeg en KJEMPEhaug med pinner uten lukt, og fem meter unna den gjemmer jeg min pinne. Tre ting kan skje:

1: Scala løper rett bort og søker opp pinnen. Hun er klar til å gå videre.
2: Scala sjekker ut pinnehaugen, evt prøvesmaker en eller to, men kommer selv på at hun skal søke opp pinnen. Hun er klar til å gå videre.
3: Scala løper rett til pinnehaigen, og kommer aldri fram til å lete opp lin pinne. Hun er ikke klar! Vi må øke avstanden til pinnehaugen til et nivå hvor hun får det til, og så gå nærmere til vi er ca 5 meter unna; og fortsetter så.

Neste steg er å sparke haugen litt utover, og i stadig større grad. Så tar vi alle pinnene og lager en kjempelang (ca 5 meter!!) neseprøve; da er min pinne begynt å bli synlig. Til slutt lager man et felt med 3 x 6 pinner (dvs, tre rader), og det er dette man skal trene med; for at det ikke skal bli lett. I blant må man kjøre med bare 6 pinner.

Jeg møter Scala og plukker ut pinnen om hun tar feil. Står jeg stille er alt alltid helt rett!!

Når hun fikser øvelsene, tar jeg bort en hjelp om gangen. Dvs, første økt jeg tar bort noe, tar vi bort det å gjemme en enslig pinne; i stedet starter vi direkte på øvelsen med pinnehaugen 5 meter unna, osv.

Jeg skal maks ta på pinnen 3 sekunder, så det er lite lukt på den. Det hjelper hunden å gå i finsøk.

Hunden skal aldri tenke «det er sikkert denne pinnen!!! …nei…», heller «det er sikkert ikke denne pinnen….jo!!»

Nå tror jeg at jeg har husket litt. Flink og motiverende instruktør, og morsomt kurs; selv om Scala starter kurset med løpetid og måtte gå med Pierre Robert hipster for 9-10 år, med truseinnlegg i… Hun var litt sliten og stakkarslig, men jobba fint selv om hun var litt tung å jobbe med i blant. Flink liten hund!

20140216-155520.jpg

Fokus uke 7 og fin tur

Det har vært satsningsgruppetrening igjen, og denne gangen med internkonkurranse. Vi tok dekk under marsj, siden det var tørt, bart og ok temperatur. Gunhild (dommer) og jeg ble enige om at jeg skulle få beskjed om å kommandere på et plutselig tidspunkt, og det var interessant. Resultatet av uvisshet og mange tilskuere gjorde nemlig at jeg ble litt på tuppa, og det syns vi jo er gøy. En noe oppspilt Scala fikk stive albuer! Dommer så det ikke (flaks, hihi), men sånn kan vi jo ikke ha det. Øke trygghet i øvelsen bittelitt, så skal jeg framprovosere det igjen slik at vi kan ta tak i det.

Tema for kvelden var ruta, og selv om vi har trent altfor lite på det begynner det å se bra ut! Tror det blir innkjøp av rutebånd på februar/mars-budsjettet!

Ellers har vi litt utflytende mål denne uka, og jeg tror de skal få vare to uker. Vi suller litt inne med vendinger og forflytninger, bakpartskontroll med bakbeinstarget, og flatdekken. På flatdekken jobber vi med alt fra forstyrrelser, via lengde på neddekken til å muliggjøre neddekk fra utgangsstilling.

Sånn alt i alt er konklusjonen, igjen: jeg har en innmari enkel hund, som er morsom å trene med! Hvis vi bare får en ordning på apporten nå, så… Therese har bestemt at vi må debutere i lp2 i mai, så da må det jo gå. Valget står mellom Steinkjer og Gjøvik akkurat nå. I så fall tror jeg nesten at vi må få oss hinder og rutebånd så vi får trent oftere på de øvelsene.

Okei! Da er jeg ferdig med å være kjedelig!

I helga var Ulf på tur. Perfekt utgangspunkt for en aldri så liten gå-seg-bort-tur! Vi gikk oss aldri helt bort, men fikk i alle fall prøvd ut en hel masse ukjente stier, og plutselig var vi på Våttåkammen. Og da kunne vi jo like gjerne dra til Geitfjellet i samme slengen!

20140213-062024.jpg

20140213-062035.jpg

Plutselig trening

I går fikk jeg en melding fra Therese hvor det sto «Du kommer på trening i dag, ja?». Den sniken. Så da kom jeg på trening, da; mot at jeg fikk pølse av henne.

Siden jeg ikke hadde tenkt å trene i utgangspunktet, var jeg flink til å tenke på at jeg ikke begynte å trene før Scala var helt rolig etter å ha kommet ut av bilen – og jeg hadde en skikkelig dårlig og uplanlagt trening. Hihi! Vi fikk likevel  til noe fornuftig. Vi ble med på fellesdekk/-sitt (vi gikk for sitt, gidder ikke drive med fellesdekk før jeg har en god enkeltdekk igjen). Første var STRÅLENDE og hun satt fint hele tiden selv om det blåste både løv og plastposer forbi. Jeg gikk også inntil og belønna flere ganger. Andre gangen la hun seg. You see pattern, ya? Visse mennesker skal bli flinkere til å gå inntil og belønne i blant, og samme visse mennesker skal bli flinkere til å tenke at nok er nok, lille trille har fått til en fellessitt og der avslutter vi.

Therese så litt på helvendingene våre. Scala har tatt seg en litt for stor bue akkurat idét jeg er i ferd med å vende helt rundt, men vi rakk to repetisjoner med fokuset på det før Therese så på oss – og da satt den! Så tok Therese en kikk på dekk under marsj, som jeg kun har trent på alene. Og det er jo litt dritt, for da ser jeg egentlig ikke hva hun gjør. Det viste seg at hun legger seg kontant ned på kommando, men at det ikke er noen «slenge-seg-ned-i-bakken-dekk». Det er jo en sånn pang-dekk jeg ønsker meg, naturligvis, men for nå er det mer enn nok at hun legger seg med én gang. Noe mer fart vil komme når hun blir tryggere i øvelsen, og når hun er riktig stabil og trygg kan jeg begynne å dra henne opp i belønning for å få mer pangdekk. Grunnen til at jeg ikke gidder å gjøre det ennå, er at da antar jeg at hun vil få stive albuer av iveren etter å sprette opp og ta leken, og dermed ikke legge seg godt ned. Når hun er ordentlig rutinert i øvelsen kan det tenkes at gammel vane slår inn slik at hun legger seg godt ned uansett, og hvis ikke tåler hun bedre å feiles når hun er trygg i øvelser – så da kan jeg jobbe det bort hvis det dukker opp uten at Scala blir usikker i øvelsen som sådan. Framover skal vi bare jobbe med bedre kommandoforståelse; akkurat nå må jeg si «dekk» på en spesiell (dvs, den vanlige) måten for at hun skal skjønne det.

Det ble mye fri ved fot-trening, og det var bra. På tide! Litt terping på vendinger, posisjon og selvkontroll under springmarsj, krydret med «nye» (for Scala) kombinasjoner av vendinger, holdter, starter og ganglag. Det var lurt! Hun kan jo å følge bevegelsene mine i fvf nå, men å plutselig gjøre nye kombinasjoner av bevegelser gjorde at hun virkelig måtte fokusere – og da ble jo selvfølgelig øvelsen deretter! Litt slurv på noen av vending-holdt-ene, men det kjøpte jeg glatt når det var første gang. Vi fikk etterhvert opp litt tempo på springmarsjen også. Hun må naturligvis holde litt avstand under springmarsj, men jeg tror jeg vil ha noen til å se på det for å finne ut hvordan jeg skal ta det videre. Vi fikk til noen gode strekker med fvf, med veksling mellom gangarter, ulike vendinger og holdt midt inni. At jeg har begynt å belønne holdtene har fungert, hun nøler ikke lenger med å sette ned den lille stjerten sin! Og hun var generelt veldig flink, syns jeg, på de lengre strekkene. Dette må vi fortsette med, altså, det er SÅ kult å trene fvf (dermed basta)!

Vi fikk tatt en økt med pipeball også; Therese hadde identisk pipeball som meg, og så prøvde vi å gå fvf i nærheten når Therese klemte på ballen sin. Hver gang Scala fikk til, fikk hun sin egen pipeball. VELDIG vanskelig, hilsen en stadig mer intens Scala. Men så fikk hun til! Etter noen vellykka (og vanskelige, sa Scala) repetisjoner stoppet vi (flinke!), jeg tror hun blir veldig veldig sliten i hodet sitt av den type trening. Jeg ser det lyser intensitet av hunden, og hun fokuserer panisk på meg for å ikke løpe etter pipeballen til Therese, og da kan det ikke være akkurat helt avslappende å trene, hihihi.

Til slutt noe avstandskommandering. Mye fint, og stå begynner å fungere. Jeg må hjelpe med håndsignaler for nå, men vet ikke om jeg må «for alltid». Veldig fint at det ikke er stå i klasse 2, for vi trenger virkelig bakpartstarget for å få kontroll på de bakbeina der, altså! Hun har veldig fine bevegelser og god kroppskontroll, men er ikke helt bevisst at hun flytter på bakbeina. Så da er det bra hun har fått en badekrakk og at hun i går skjønte at å rygge bakbeina opp på den fører til belønning! Da er det nok ikke lange tida før den er stabil, og vi kan gå over til en bok, planke e.l. slik at vi faktisk kan begynne med avstand oppå targeten.

Til slutt testa jeg flatdekken, og den er ikke klar for å komme ut ennå. Vi får fortsette på stuegulvet.

Jeg så igjennom lp2-programmet da jeg kom hjem, og mye av småøvelsene begynner å sitte – jeg er i alle fall temmelig sikker på at de blir bra innen kort tid. Samtidig er det en del ting å ta tak i:

  • Fellesdekk 2 min med skjult fører – jeg må få flatdekken ferdig
  • Innkalling fra sitt, med stå – jeg har ca startet på nytt
  • Fremadsending med stå – jeg må få trent oftere! Jeg tror vi kunne sneket oss til suksess på konkurranse allerede, med litt flaks, men det er ok å slippe å satse på flaksen…
  • Apportering – det skal jeg ta opp med Heidi Billkvam på kurset om en uke!
  • Fritt hopp over hinder med sitt – jeg må få trent oftere; trekke henne vekk fra hinderet og fullføre øvelsen.

Så nå er vi der at øvelsene i programmet enten er «konkurranseklare-ish» (fordi hun er trygg og lett å belønne i ringen, ellers måtte vi hatt dem mye sikrere), eller så har vi et grunnlag – bortsett fra innkalling med stå og apportering som jeg er litt blank på om dagen. Det går framover!

Monsteret under bordet

Monsteret under bordet