om flaks og uflaks

Jeg blogger igjen. Flaks. Det har vært veldig kaldt i hele 2 dager i januar. Uflaks, sa Scala. Særlig da temperaturen tippa under 15 minuser og hun fikk på potesokker for å beholde humøret på tur. Vel, det hjalp ikke akkurat umiddelbart på humøret (uflaks).

Potesokkhelvette

Det får da være måte på hundeplageri, tenkte Scala. Heldigvis ble det fort mildt igjen, og jeg fikk god hjelp av Dimlingen til  å vaske klær (flaks).

Dimlingvask

Også fant jeg ut at det jo ville bli kaldt igjen. Og at Grevlingen ville trene mer enn saueskinn å sove på i bilen på trening o.l., og at hun kunne trengt et godt og varmt dekken for pauser på skitur. Etter noen dager med undersøkelser, endte valget på et ALTFOR stort Richodekken i ullfilt. 50 % avslag; flaks sa jeg, uflaks sa Grevlingen (beklager den elendige bildekvaliteten, det er telefonbilder med dårlig belysning – uflaks).

Flaks/uflaks

Dette bør nok være både varmt nok og stort nok for noen vintre framover, jeg må bare sy det inn litt for at det skal sitte godt på. Tross alt et hviledekken, ikke noe hun skal bevege seg i, så det er finfint at det er stort og dekker den lille søte stumpen hennes!

Så…har jeg fått bronkitt (uflaks). Akkurat når svinet dro til California for å jobbe litt (enda mer uflaks). For Dimlingen innebærer det noen dagers ferieopphold hos bestevenn Bastian (flaks!!), for lillefrøken Strull innebærer det rolige dager med tisseturer utpå plena, og heller litt mentaltrening innomhus. Hun har nok helt sikkert godt av å lære seg at sånt kan forekomme også, den bortskjemte lille saken får jo fullt opp med aktivitet hele tiden ellers; det er på tide å lære litt om livets harde realiteter (uflaks). Samtidig benytter vi behovet for mentaltrening innomhus til å lære bort litt flere lydighetsøvelser (flaks!), og det går jo strålende (hurra! enda mer flaks!). Så nå skal jeg skrive litt plan, for hva som skal skje på treningsfronten framover, og så skal vi fortsette å øve på momenter inne til jeg blir frisk og vi kan ta med oss momentene ut. Og i anledningen har hun likegjerne fått en kamprulle, og da kjente hun at hun virkelig kunne være en sånn tøff politihund, hun altså. Den dingsen var kul!

Kamprulla

Så. Jeg er i stand til å smelle sammen et blogginnlegg på null-komma-niks. Flaks. Kvaliteten på et slikt innlegg er omdiskutabel. Uflaks. Jaja. Ting ordner seg nok. Hvor får man tak i en ok treningsdagbok for hund?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s