om en grevling under sofaen

Da var vi gift! Etter en lang sommer med regn hver helg ble det strålende solskinn hele bryllupshelga, og vi bare nikoste oss fra fredag til søndag. Eller, i alle fall jeg; jeg var totalt avslappa helt fra jeg kom hjem seint torsdag kveld, hele veien til jeg plutselig kom inn i kirka og fikk helt bakoversveis over at jeg plutselig dreiv og gifta meg! Stakkars svinet var nok litt mer stressa, og sov dårlig natta før, men det gikk visst over omtrent samtidig som jeg plutselig oppdaget at jeg var brud. Snodig. For egen del var det bare en «feil» med bryllupshelga, og det var at jeg ble solbrent da vi var ute og tok bilder – men så har jeg jo skille etter brudekjolen nå da! Stas! Syns vi var søte også, jeg; kjekke mannen i livkjole og med pappas gamle gullur i lomma, og sjøl hadde jeg jo brudebukett med selvplukket lyng og dvergbjørk, for ikke å snakke om aller verdens mest fantastiske kjole som mammaen min har sydd. Flink mamma!

Det var en skikkelig bra dag, og en super fest, og så fikk vi hoppeslott som bryllupsgave! Meget passende, syntes jeg.

Plutselig var det mandag morgen, og vi satt i bilen på vei for å hente valpen vår – jaktgoldenfrøkna Indragårdens Kalas! Hun er etter Gleen Mhor’s Dark (Danne til vanlig) og Indragårdens Filippa, og født 29. mai. Snille oppdrettere passet henne i nesten tre uker over leveringstid for at vi skulle få gjort ferdig bryllup, flytting og min sommerjobb før vi hentet henne. Vi føler oss rett og slett skikkelig heldige som fikk kjøpe denne fantastiske valpen, og for at vi fikk sånn god hjelp av oppdretter.

Danne har vi ikke møtt selv, men vi har møtt noen av avkommene hans; jaktgoldens av den litt mer heftige typen, med masse krutt og arbeidskapasitet. Filippa, derimot, har vi møtt – og søstra, broren og mora hennes også. Veldig trivelige, avbalanserte hunder; noe roligere enn Danne-avkommene vi har hilst på men fortsatt med massevis av arbeidsvilje og -glede! Svinet var totalforelska i Filippa, så vi var enige om at dette var kullet for oss. En hund som ikke har noen begrensninger på hva vi kan gjøre sammen, eller hvor langt vi kan komme, men som vi samtidig er sikre på at også vil bli en flott tur- og familiehund. Som en ekstra bonus er Scala, som vi til slutt endte opp med å kalle henne, helt utrolig vakker!

Hun er en helt fantastisk valp. Avbalansert og flink til å slappe av overalt og når som helst, men samtidig full av energi og lekelyst. Sover natta igjennom, flink til å si ifra når hun må på do, trygg nok til allerede å være en del alene uten problemer, – og generelt en blid og fornøyd liten sak. Vi ba om en trygg og stødig valp, ettersom pelsen har slitt med stress og er litt engstelig; og det er hun definitivt. Tøff i trynet, går på og er ikke eeeegentlig så innmari opptatt om hvorvidt vi blir med på ekspedisjonene hennes. Klarer sjøl, for tenk! Så her blir det mye kontakttrening framover…

Dimlingen er veldig fornøyd med familieforøkelsen, og syns ikke det er noe poeng i å si ifra noe særlig til valpen som har en tendens til å bli litt grevling. Særlig liker hun å ta med seg skatter (det vil si alle hundelekene) under sofaen, og gi Nansen inn dersom han prøver å bli med på leken. Noen ganger lurer vi på om vi har en grevling under sofaen, for det er nok av temperament i frøkna! Vi innså ganske snart at vi må ha nulltoleranse på leking inne, for vi får ikke akkurat noe hjelp fra pelsen! Han har alltid vært begeistra for bestemte damer, men denne saken kan muligens bli litt vel bestemt når hun blir stor hvis hun får herje fritt med samojedbroren sin. Lille diva har allerede funnet gleden ved å herske, og har blitt rent dyktig på å terrorisere storebror som er altfor takknemlig for å bli terrorisert. Dessuten må vi støvsuge så himla mye når grevlingen drar ut store pelsdotter på pelsskrotingen…

Scala har allerede rukket å oppleve litt av hvert. Andre dagen ble hun stukket av veps på øyebrynet og hovnet så opp at hun ikke fikk åpnet øyet, så vi dro til veterinær og fikk kortisonsprøyte. Senere har hun vært med på en trening sammen med Therese & Ekko, og oppdaget at det finns kjøttkaker og pølser i verden (og at det er langt mer interessant enn passerende hunder). Og nå i helga var vi på en liten telttur ved Kobberdammen. Vi gikk ikke mer enn noen få hundre meter før vi slo opp teltet ved vannet, men det er mer enn nok å oppleve uten å gå så innmari langt. For eksempel vann! I god gammel stil vasset hr. Dimling til kløven ble god og bløt, mens valpelille var noget mer skeptisk… Det kom seg etterhvert, og hun vasset litt og drakk av vannet. Noe svømming ble det ikke, men det kommer seg nok med flere turer langs vannkanten og litt nøyere utforskning av dette rare, våte.

Som man ser har hun fått en tøff sele; hun går stort sett alltid løs, men vi har alltid på sele eller halsbånd for at hun skal forbinde slikt med å gå tur, sånn at det blir positivt å få på halsbånd og seletøy. Vi har så vidt begynt å trene på å gå med bånd et par ganger, og å følge etter med og uten bånd, men har det ikke så travelt med å lære henne noe som helst annet enn kontakt og innkalling.

Det var litt overgang for oss å få ikke-polarhundvalp, da; lille Dimling har jo aldri vært kald og ville gjerne sove ute i 20-30 minus da han var 8 uker gammel, men hun her blir jo kald! Så her var det bare å frottere valpen tørr og pakke henne inn i tepper når hun var ferdig med å undersøke verden. Fikk sove inni soveposen min også, heldiggrisen. Den posen ble ikke så pen etterpå, så det er fint vi snart får hvilepose til henne!

I dag tidlig ble det enda mer vann, for nå var verden ferdig med sommervær for i år, og plutselig kom det vann fra himmelen! Da var det godt å komme inn i teltet og bli tørket og å få sitte på et varmt fang i blant. Mulig man setter pris på en valp som liker kroppskontakt selv, altså…

Til hennes store forskrekkelse pakket vi plutselig ned teltet sånn at man ble tvunget til å være våt, men det var visst greit igjen da vi begynte å gå.

Nå er det fire trøtte typer her hjemme, og alle unntatt polardotten har myggestikk tross svimlende myggoljeforbruk. Det har vært en fin første uke som ektepar, og med Scala i hus. Satser på mange fine turer i årene som kommer, og at Scala blir en fin-fin treningskamerat både i skogen og på lp-banen!

Reklamer

10 tanker på “om en grevling under sofaen

    • Takk og takk! Syns de er kjempevakre sjøl, og søte! Men at den minien er så innmari mini…er det vanlig at valper er så bittesmå?

  1. Fiiine Scala! Hun blir en kul sak tror jeg. Fin Dimling også da. Selv om krevende valpeonkelansvar tok seg litt ut på en oppgitt tervsak i kveld hehe.

    • Det er bra den oppgitte tervsaken er slik en voksen og fornuftig sak! Scala hadde vært på ordentlig kveldstur, hun også; så hun lå og purka under sofaen og fikk seg en suss av Dimlingen når vi kom hjem, tjihi!

      • Haha for et år sida hadde den oppgitte tervsaken brøla istedenfor å brumme og bli oppgitt av å bli hoppa på bakfra, så det kommer seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s