om store gutter og late dager

Joda, pelsen begynner å bli stor gutt, han! Ikke bare har han lært seg at det går an å bajse på grus og tisse på brostein, at andre hunder lukter best mellom bakbeina og at tisper lukter allermest spennende og bør slikkes på, at vepser og humler må dø selv om det gjør vondt i munnen, og at det er mulig å bare slikke på og kose med små barn (i stedet for å hoppe på og nappe i og herje med); han har også funnet ut at enkelte søppelbøtter, steiner, og trestammer er av enorm betydning. For en ukes tid siden tvang åpenbaringen seg sakte inn i dimlingknotten. Iløpet av hver tur brukte han stadig lengre tid på å undersøke hushjørner og lyktestolper – og mindre tid på å slikke opp fersk pip-pipbajs og skrape tyggegummi av asfalten, mens jeg ble stadig mer frustrert over kengurutakten. Så, endelig, bestemte han seg for å tisse på godluktene; og dét med tyngen så vidt litt overført til høyre side. Han så ganske forvirra, men fornøyd, ut, der han sto og trippa med venstre bakfot mens han tissa. Etter dette gjennombruddet, skulle det ta et helt døgn før han prøvde seg på beinløft igjen – selv om tissehyppigheten økte hele tiden.

Så kom det, endelig: skrotingen sto og tissa med ørene godt bretta bakover, da han så to bunadkledde fruer stige ut av en mørkeblå Opel, 5-6 meter unna. Stolt løftet han høyrefoten akkurat i dét siste tiss ble klemt ut, hvorpå han straks satte foten ned igjen – rett oppi tissedammen sin – og ga fra seg et par kraftige fraspark, liksom for å understreke at han var mann og hadde markert! Jeg trodde jeg skulle le meg ihjel, og damene så ganske irriterte på meg, de trodde tydeligvis at jeg lo av dem (de sleit litt med en sølje som hadde hengt seg opp i den andres skjørt, eller noe).

Og der brast boblen. Nå markeres det stort sett 1 gang hver tur – og så tisses det «vanlig» 2-3 ganger i tillegg. Gå-pent-policyen har blitt strengere; jeg går saktere når han lukter på noe, sånn at han får tid til å samle kreftene og løfte på høyre pailabb, men jeg stopper ikke (med mindre han står og tisser, da). Jeg nekter å ende opp med en hannhund som skal stå og slikke og sniffe i en halvtime ved hvert hushjørne, før det klemmes ut en pitteliten skvett og vi kan gå videre. Samtidig har jeg satt all annen trening på pause; han må fortsatt vente på værsågod for å gå gjennom dører og spise maten sin, og han må noen ganger bevise at han husker hva «sitt», «dekk» og «tå» betyr før han får leke med pinnen, men noen målbevisst trening blir det ikke om dagen. Og jeg føler meg litt lat. Men så stolt er man over pelsen som har blitt stor flink gutt, at han fikk premie: margbein! Skrotingen hilser og sier: omnomnom!

Litt skremmende er det også, at han har blitt så stor. Nå har viljestyrken hans stabilisert seg, så han gjør ikke like mye opprør som han har gjort de siste ukene; men jeg vet at det ligger en kjønnsmodning og venter på meg bare et bittelite halvår fram i tid. Og nå begynner dimlingen virkelig å bli sterk; har han på sele og får dra, så trekker han temmelig heftig. Kommer jeg til å være sterk nok, fysisk og psykisk, til å holde ham i ørene selv når det store ungdomsopprøret setter i med full styrke? Vil jeg ende opp med en hannhund utenfor all kontroll? På en måte vet jeg jo at dette skal jeg klare, akkurat som jeg klarte det med gode, gamle Serra da Estrelaen. Estrelamannen vår var tross alt striere i gemytt og kunne finne på å bli ordentlig sinnamann mot både mennesker og hunder. Samtidig husker jeg også godt de ukene der jeg omtrent utelukkende kom sint og gråtende hjem fra tur, drassende på en opprørsk, dustete fjortishund. Heldigvis vil aldri pelsen bli like tung som meg, jeg kommer ikke til å være fjortis samtidig som han, denne gangen, og skrotingen har allerede vist at han er langt mykere i gemyttet og mer sosial enn Estrelaen. Likevel, det er skremmende. Og endelig er jeg i stand til å sette pris på valpen min, nå som han er i ferd med å slutte å være valp…jeg savner litt valpedimlingen min, jeg. Som elsker smokken sin, sovner oppi IKEA-posen, dreper pip-piper, og setter seg fast inni valpegrinda si helt på egen hånd…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s