om å fatte seg i korthet om mestere, lommer og personlighet

Jeg er den eleven som satt som besatt i 2,5 timer under norskeksamen, før jeg leverte en 25-siders stil, pakket ned igjen den urørte nistematen og gikk ut for å spise eksamensgodtet mitt. Da jeg gikk på forfatterstudiet i Bø, var yndlingslæreren min Gaute Heivoll, han som blir kalt «skrivemaskinen» av kritikerne, ettersom det virker som om han bare spyr ut tjukke mursteinbøker rett som det er. Heivoll foreleste at det kunne lønne seg å være litt dum når man skrev. Altså, at man bare skulle skrive og skrive, og gjerne skrive langt om akkurat det som faller en inn; og så heller kutte ut det som blir for langt, og utbrodere det som ble for kort, en annen gang. Jeg er kjempeflink til den teknikken; i alle fall første del…akkurat det der med å bearbeide teksten, næh, det er for kjedelig! Men nå skal jeg prøve å skjerpe meg, jeg kan ikke fortsette å kaste rundt meg med meterlange blogginnlegg heller. Derfor skal jeg fatte meg i korthet.

Om mestere kan jeg fint fatte meg i korthet: det er svinet som plutselig har innsett at han bare har en drøy måned igjen før masteroppgaven må leveres, så han stresser masse, jobber hele tiden og er generelt ekstremt kjedelig. Isj. Også legger han igjen skittentøyet sitt hos meg hele tiden; men akkurat dét er ikke så ille. Siden unge hr. Ugagn-Pels har en helt særegen hobby som innebærer å få kolikk og akutt hjerneskade på tur, hvorpå han hopper opp på meg og snapper etter jakkeermet, har jeg sjelden rene bukser (og ingen hele jakker). Heldigvis har svinet sånne ultrakomfortable chinos i massevis av gøye farger, med god plass til frolics, pølse og fiskekake i lommene: win-win. Jeg får komfort og rene bukseben, pelsen får godbitene sine raskt når han er flink og ikke klikker i full vinkel på tur rundt kvartalet, og svinet får vasket buksene sine uten noen som helst form for sutring fra min side. For min del var saken opp og avgjort: jeg brettet de nyvaskede, Comfort Sommerfrisk-duftende chinosene til svinet i fargerike stabler med en deilig følelse av storsinn og god karma. Derfor kan jeg ikke nekte for at nepen ble snurt da svinet (som nettopp hadde dratt på seg en nydelig, himmelblå chinos jeg siklet etter å få overta om et par dager) dro ut lommene så Frolicsstøvskyen sto og satte opp en ytterst sur mine. Det var nemlig ikke hipt med hundefôr i lommefôret, kunne han melde, og den blå, blå himmelen mørknet over av plutselige tordenskyer idét mine renseritjenester ble påvist klanderverdige og milelangt under pari. Hvor er pari? spurte jeg, men fikk bare ukvemsord tilbake, og ble svar skyldig. Krangelen var kort og heftig, og jeg la meg paddeflat og sa at slikt søleri skal vi da ikke ha noe av, og isj og usj og fy skamme meg skal aldri putte godbiter i svinets lommer igjen! Så nå har jeg ørtogførti bittesmå poser fyllt av frolics og postei i kjøleskapet, som venter på plass i en chinoslomme som skal på tur…mihihihiii! Og der hadde jeg fått fortalt om lommer, også!

Ellers har pelsen, som nå er i ferd med å bli mer hundepels og mindre valpedust, utviklet et lite snev av personlighet. Det var en stund jeg ikke visste helt hvilken av valpene i kullet jeg skulle velge, og jeg sleit med førstevalgsrett og null peil, men jeg hørte på hjertet som slo for det digre matvraket som i grunnen ikke hadde noen objektive særtrekk (bortsett fra det å være matvrak). Slik så pelstrioen (de tre hannene) ut da de var 4 uker gamle og vandrende (kravlende) reklameskilt – med tjukken min lengst til venstre:

Og i ettertid må jeg innrømme at jeg har lurt litt på om jeg egentlig valgte rett? Eller om det i det hele tatt ville ha spilt noen rolle; at miljø veier tyngst? Skal jeg være helt ærlig med meg selv, og dimlingen som påroper seg å være hunden min, er det en del av særtrekkene som helt sikkert er til felles for alle valpene i kullet. Foruten å være samojeder hele gjengen, er sikkert også de andre veldig opptatt av granbar – sansene deres våknet, og sosialiseringsprosessen startet, da julegrana sto og lyste og dunsta seg gjennom romjula. At pelsen kan stå i et kvarter og slikke på reinsdyrskinnene i en av bodene i sentrum, skriver seg nok fra da kullet ved 5-ukers alder begynte å sove ute på et leie av høy og, ja, nettopp reinsdyrskinn.

Men nå blir det værre: jeg kan ikke se noen som helst logisk forklaring for hvorfor han skal elske å hoppe i busker. Helst busker som er sånn ca på høyde med ham selv: da hopper han rundt som en idiotkanin (virkelig, spretter på alle fire bein), rundt og rundt og rundt i buskehavet. Kanskje han slo hodet sitt veldig hardt, mange ganger. Muligens er det en hjerneskade som kan forklare hvorfor han liker å ligge på den ene siden av valpegrinda, og slikke på smokken (eller tøffelen min) som er på den andre siden – og ikke tenker på å prøve å gå rundt valpegrinda for å få tak i den ønskede artifakten. Han har enormt lang tunge. Her kan det selvsagt være snakk om personlighetssvikt, i stedet for personlighetstrekk. Og: han er småspist, men han selger gjerne sjela si for å få pølsebiten jeg holder i hånda. Klikker jeg, setter han seg ned klar for å sluke lekkerbiskenen, og da spiller det lite rolle om det faktisk er en pølsebit eller om det er en gråstein jeg slipper ned i sluket – så lenge det lukter pølse fra hånda mi, forsvinner dingsen rett ned uansett. Jaja, på tirsdag skal jeg få avklaring og oppklaring: da skal vi ut og herje med søstra til pelsen som kommer på besøk. Hvis jeg ikke hadde hengt meg opp i at jeg skulle ha hannbisk, hadde hun sannsynligvis vært min hund nå; det er veldig snodig å tenke på. Så nå får vi se, da, hvor mye som er bare vanlig, kjedelig valp, og hvor mye av sprellene til fjollebisken som faktisk er personlighet. Eventuelt hjerneskade. Kanskje til og med tidvis hjernedød. Heldigvis kan man være søt selv om man er urtomsing!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s